I natt ble Steven Spielbergs etterlengtede Lincoln vist under et arrangement på Lincoln Center i anledning New York Film Festival. Filmen, som har vært et drømmeprosjekt for Spielberg i over et tiår, er skrevet av dramatikeren Tony Kushner, mannen bak Munchen og Angels in America.

Filmens trailere fikk hovedsakelig lunkne reaksjoner, grunnet svulstig musikkbruk og motiver som kan minne om den nokså mislykkede slavefilmen Amistad. Frykten for at Spielberg og komponist John Williams er i sitt mest sentimentale hjørne blir heldigvis grundig avfeid etter nattens visning, da mange gir uttrykk for at Lincoln bærer sterkt preg av Kushners litt tilbakeholdne, nyanserte røst. Faktisk mener noen at filmen kunne tjent på å være hakket mer emosjonell av natur – at det hele blir litt tørt i lengden – mens andre uttrykker begeistring for filmens ambisjoner om å si noe om menneskene uten å glemme politikken.

The Guardian oppsummerer det som foreløpig kan sies å være konsensus, nemlig at Lincoln er en litt ujevn, men helhetlig vellykket film, hovedsakelig takket være et skarpt (og visstnok morsomt!) manus og eksepsjonelt gode skuespillerprestasjoner fra et overveldende ensemble.

Lincoln isn’t as sentimental as you might expect from Spielberg, and though it never digs deep enough into Lincoln as a man, it’s unafraid to show him as a canny politician willing to bend the law and make enormous compromises to accomplish a greater goal. With John Williams’s gentle score, posh cinematography from Janusz Kaminski and a whole load of big costumes and facial hair for the cast, Lincoln veers too often toward becoming a somnolent period piece, but the strong cast and political texture always manage to perk things back up. Though it might have worked better as a tighter, purely political thriller with even less focus on the title character, Lincoln’s smarty-pants pleasures manage to outweigh its stuffy drawbacks.

Overraskende nok er det ikke Daniel Day-Lewis som plukker opp de største superlativene denne gangen – slik jeg skjønner det er hovedrollen svært dempet og ofte i bakgrunnen av filmens begivenheter – men Tommy Lee Jones. Mange hevder at han er den første seriøse utfordreren til å rappe Oscaren fra Philip Seymour Hoffmann i The Master.

De mange reaksjonene fra både profilerte og litt mer obskure filmfolk på Twitter kan du lese via et bildegalleri nederst i denne artikkelen, hos The Huffington Post.

Under pressekonferansen etter visningen bedyret forøvrig Spielberg at filmen enda ikke er ferdigstilt, men reaksjonene indikerer at det neppe er mye som vil endres på før kinolanseringen.