Visuelt slående, men generisk trailer til Steven Spielbergs Bridge of Spies

På fredag ble filmplakaten sluppet. Bare et døgn senere kom den første traileren til Steven Spielbergs kommende film Bridge of Spies. Den er en blandet affære.

Lite visste vi at første trailer skulle komme så kort etter første glimt av filmplakaten, men det gjorde den altså. For et prosjekt som har vært så sparsomt i sin forhåndsbuzz, var det knyttet ekstra store forventninger til det visuelle uttrykket i Spielbergs juss-thriller fra den kalde krigen. Kunne vi forvente et like mesterlig uttrykk som i München (2005)? Ville det bli nedtonet og nyansert eller dynket i amerikansk patriotisme?

Svaret er vel et sted midt i mellom, og det er mer trailerestetikkens feil enn selve filmen.

For å ta det positive først: Her er rikelig med fotografiske avtrykk av både Spielberg og Janusz Kaminski. Hvitt dagslys som trenger seg gjennom persienner og vinduer, blålig duskregn og monokrome vinterlandskap. I tillegg dyrker Adam Stockhausens produksjonsdesign en slags Sam Mendes-aktig bruntone mens vi seiler gjennom tradisjonstunge rettssaler og kontorlandskap blant mørke mahogny-møbler og tresøyler. Noen av bildene er riktignok urovekkende konvensjonelle, men når stilstrikken strammes, virker det både lovende og særegent. Et par «Spielberg faces» er det også.

Videre får vi omsider avslørt hvem som spiller U2-piloten Francis Gary Powers, som blir skutt ned over Sovjetunionen. 30 år gamle Austin Stowell er et forholdsvis uskrevet blad, men noen vil kanskje huske ham i en birolle fra Damien Chazelles pulserende musikk-thriller Whiplash (2014). Hvorvidt Powers har en fremtredende rolle i filmen, er imidlertid uavklart.

Problemet er den ekstremt generiske trailerestetikken som prøver å selge inn filmen som intens action-thriller, særlig fra 30 sekunder og utover. Perkusjonsdrevet bibliotekmusikk dundrer i bakgrunnen, mens de få actiondrevne scenene i filmen puttes inn som episke høydepunkt. For en film som tilsynelatende er dialogdrevet, og hvor spenningen heller bevrer i det usagte, kunne man ønsket seg en mye mer lavmælt trailer – en som stolte på bildenes kraft i seg selv, med en flik av Thomas Newmans originalmusikk.

Det er med andre ord vanskelig å bli klok på filmen basert på de første bildene. Vi får håpe at neste trailer tilbyr en mer ærlig innsikt i filmens egentlige tone.

Bridge of Spies har norsk kinopremiere 16. oktober.

*