Joel og Ethan Coen fortsetter sin vandring i amerikansk mytologi, etter westernfilmen True Grit fra 2010. I Inside Llewyn Davis er det 1960-tallets musikkmiljø i Greenwich Village som utgjør rammene for fortellingen. Filmen har vært rammet av utsettelser, men nå kan vi glede oss over en fersk trailer.
Her i Norge skulle den nye Coen-filmen opprinnelig på kino i februar, men nå melder Norsk Filmdistribusjon om en lanseringsdato i løpet av september. Filmen skal visstnok vises på et lite utvalg amerikanske kinoer den kommende måneden, men får ifølge Indiewire sannsynligvis offisiell premiere under Cannes-festivalen i mai.
Inside Llewyn Davis er løst basert på folk-musikeren Dave van Ronks liv, som var en del av det toneangivende Greenwich Village-miljøet på 1960-tallet. Folk-scenen på denne tiden fostret betydningsfulle musikere som Bob Dylan og Joan Baez, og inspirerte mange senere artister og musikalske retninger. Den nye traileren tegner et atmosfærisk, nostalgisk (og kanskje litt uoriginalt?) bilde av musikkmiljøet i det legendariske New York-nabolaget. Her finner man både en skjeggete mann med gitarkasse, flere nyanser av brunt, tweed-jakker og filmatiske New York-alleer.
Det er Oscar Isaac (Drive, The Bourne Legacy) som spiller Llewyn Davis, en skuespiller som tidligere først og fremst har gjort seg bemerket på birollefronten. Et spennende valg av Coen-brødrene, som i tillegg har sikret seg en solid samling skuespillere på den resterende rollelisten. Carey Mulligan, som spiller i det ene spennende prosjektet etter det andre for tiden, har samarbeidet med Isaac i Drive tidligere. Slik som i den filmen, ser de to ut til å utgjøre et ikke helt problemfritt par også i Inside Llewyn Davis.
Coen-favoritt John Goodman dukker opp i traileren med en svært coenesque frisyre, mens Justin Timberlake ryktes å være på rollelisten. Fotografen denne gangen er Bruno Delbonnel – heller ikke dét et navn å kimse av.
Alt i alt lover traileren godt for Coen-brødrenes kommende tidskoloritt, og sammenliknet med deres siste filmer ser denne ut til å stå i stil med den alvorstunge komedien A Serious Man. Dét er på ingen måte et dårlig tegn!