Flashback: Notting Hill | Montages

I would sometimes wonder what it would be like if I just turned up at my friends’ house, where I used to have dinner once a week, with the most famous person at that time, be it Madonna or whomever. It all sprang from there. How would my friends react? Who would try and be cool? How would you get through dinner? What would they say to you afterwards?

-- Manusforfatter Richard Curtis.

Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

Øistein Refseth sier:

17. desember 2010, kl. 22:45

Det er kanskje på sin plass å poengtere at Richard Curtis IKKE regisserte Notting Hill, men bare sto bak manuset. Dette er sannsynligvis også grunnen til at Notting Hill er en god film, i motsetning til Curtis` regiblødmer.

[Fikset! Red.]

Svar
Ole sier:

18. desember 2010, kl. 06:40

Sant med regiblødmene til Curtis, men jeg bare elsker denne (som jeg tror han hadde regi på…)

http://www.youtube.com/watch?v=T-RkuXPj3Q4

Svar
Karsten Ekren sier:

30. desember 2010, kl. 11:18

Morsomt og interessant å se at filmens kjernescene faktisk også er Curtis’ utgangspunkt for hele fortellingen.

Interessant at Karsten Meinich også er den som trekker fram filmen på Montages, da han var den som til slutt våget seg frampå med det jeg oppfattet som en delvis innrømmet kjærlighetserklæring til filmen i Filmfrelsts podkastepisode om Filmåret 1999. De innledende bemerkningene om filmen i nevnte episode var forøvrig grunnen til at jeg ønsket kommentarer på Montages stabens syn på komedier generelt sett i episoden om Min favorittfilm. I tillegg til fraværet av det noen kaller «rene komedier» på Topp 100 lista fra forrige tiår. (Ville man hatt behov for å definere andre genre som rene?)

Jeg syns forøvrig Notting Hill er svært interessant av flere grunner:

-Jeg opplever den som helt usedvanlig manussterk. Dramaturgisk sett forholder den seg eksempelvis strengt og fint til genren, uten at dette går på bekostning av vitsetettheten. Om man skulle satt seg ned og talt de verbale poengene så tror jeg frekvensen er helt på Woody Allen-nivå, antageligvis enda litt høyere. Jeg opplever dette likevel verken påklistret eller oppstykkende for filmens framdrift. Snarere tvert om virker dette karakteretablerende på en forbilledlig effektiv måte. Dessuten er mange nok av poengene av såpass subtil karakter at man som seer ikke føler seg undervurdert. Her er dessuten karakterene svært godt balansert mellom å være verbalt og visuelt humoristiske. De mer forskrudde (visuelle) karakterene (feks Spike og Honey) gis nødvendig troverdighet ved å bli kommentert og presentert av de øvrige karakterene som nettopp forskrudde og nærmest usannsynlige, slik at man som seer får bekreftet sin opplevelse av dem.

– Filmen gir også et sterkt inntrykk av å være skrevet for Hugh Grants romantisk komedie-karakter, som han hadde bygget opp gjennom filmer som Fire bryllup, Nine months o.a. Filmhistorisk sett plasserer dette ham inn i en Hollywood komedietradisjon som feks Danny Kay, Walter Matthau og Jack Lemmon bygget sine karrierer rundt, men som her oppleves høyst vitalt og ikke-kalkulerende, nettopp fordi manus er så godt. Senere Music and Lyrics er et eksempel på at slike karakterkretsende filmer ikke nødvendigvis er vellykede selv om de genremessig følger samme oppskrift.

-Det har dessuten forundret meg at filmens svært interessante metakommentarer til filmbransjen og kjendislivet (i seg selv også en samtidskommentar) ikke er viet større oppmerksomhet. Jeg tror noe av dette må skyldes at kommentarene fremmes i f0rm av en romantisk komedie. I filmer som Frances, Mullholland Drive, Lost in translation og Somewhere, behandles mye av den samme tematikken, men her har dette blitt viet behørig oppmerksomhet i mottagelsen og omtalene av filmene. Det er igjen som om emosjonell varhet og mørke toner skal behandles med større alvor og respekt enn de uttrykk som har et lettere og lysere preg. Om dette er riktig føyer dette fenomenet seg pent inn i en rundt to tusen år gammel pietistisk tradisjon med utspring i antikkens diskusjon om tragedien vs komedien. Rosens navn er naturligvis en referanse her.

Svar

Din kommentar