Venezia 2019: Som en del av festivalens sideprogram for nyrestaurerte klassikere ble David Cronenbergs Crash (1996) vist på Lido i en fersk 4K-kopi, og etter premieren stilte regissøren til Q&A med publikum.

Vi var til stede, og i denne episoden snakker vi kort om inntrykkene våre fra visningen av Crash, i sin sylskarpe nye digitale versjon, og vi har i tillegg klippet inn vårt opptak av samtalen med Cronenberg som fulgte etter rulleteksten.

Her er vår omtale av Crash fra kåringen av 1990-tallets beste filmer (9. plass):

Crash (1996) er David Cronenbergs mest vågale og komplekse verk, og baserer seg på J.G. Ballards roman ved samme navn fra 1973 om mennesker som får seksuell tenning av ulike former for bilkrasj og alt som hører til (arrdannelser, proteser). Cronenberg har alltid vært mer inspirert av litteratur enn film, og dette kan forklare hans unike evne til å fylle filmene sine med spennende, sammensatte ideer – uten at dette går på bekostning av den visuelle utformingen. Crash får det til å gå kaldt nedover ryggen, nettopp fordi selve iscenesettelsen får motivene til å fremstå som noe «utenfor verden». Møysommelig komponerte, nesten mekaniske kamerabevegelser, kunstig lys og et el-gitardrevet lydspor fra Howard Shore skaper en følelse av total fremmedgjøring. Avstanden mellom filmens rollefigurer og oss tilskuere er tilsynelatende uoverstigelig, men man trekkes inn – nesten umerkelig – og slår rot i dette merkelige fiksjonsuniverset.

I Crash er de typiske cronenbergske ideene om symbiosen mellom det biologiske og det maskinelle utforsket enda mer innstendig enn i tidligere filmer. Maskinene påvirker ikke bare kroppene våre – de blir utvekster, forlengelser av andre kroppsdeler, i dette tilfellet proteser av metall – men også vår seksuelle drift. Crash fremstiller moderne teknologi som noe mer enn menneskets hjelpemidler, som en integrert del av den menneskelige psyke, og er sågar et filosoferende verk. Den står sentralt i filmografien til den kanadiske mesteren, som alltid har utforsket menneskesinnets irrganger med kroppslige reaksjoner og omdannelser som motiv. Crash ble i sin tid nektet kinovisning i Oslo, takket være Ingeborg Moræus Hanssen, daværende direktør i Oslo Kinematografer, som oppfattet Cannes-vinneren som pervers og skadelig. Cronenberg ble provosert, og engasjerte seg i en debatt på NRK, der han omtalte Moræus Hanssen som en diktator som «oppfatter kinopublikummet som sin egen eiendom». –Erik Vågnes

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Benjamin Yazdan.

God lytting!