Om guder og mennesker – en samtale med Zack Snyder

Superhelteposet Zack Snyder’s Justice League har etter mye om og men steget ut av sitt eksil og knust seg frem til TV-skjermene, via HBOs strømmetjeneste. «Filmatiske tryllekunster,» lød beskrivelsen av Zack Snyders innsats i vår omtale, og i intervjuet nedenfor forteller den både kontroversielle og geniforklarte regissøren til Montages at han er dypt takknemlig over muligheten han fikk til å ferdigstille sin visjon.

Etter å ha signert den vellykkede Superman-filmen Man of Steel (2013) og den ambisiøse oppfølgeren Batman v Superman: Dawn of Justice (2016), skulle Snyder fortsette sin reise inn i DC Comics‘ superhelt-multivers med Justice League (2017). Men i etterdønningene av at datteren hans begikk selvmord, så han seg nødt til å forlate produksjonen og overlate restene til Joss Whedon (som med The Avengers i 2012 hadde turnert et lignende superheltfellesmøte for Marvel Studios).

Samtidig som denne tragiske situasjonen inntraff i Snyders liv, var studioet Warner Bros. under sterkt press fra både kritikere og publikummere. Konkurrenten Disney hadde med Marvel funnet en slags suksessformel, som bestod i å ikke ta seg selv så høytidelig, og spe på med gjøglete spøker og fargerike skurker. Batman v Superman skulle bli DC og Warners triumf, men falt med ansiktet først i søla. Anmelderne hevdet den var altfor svulstig og pretensiøs, og enkelte tegneseriefans mislikte retningen Snyder hadde skjøvet heltene i. En Superman som tviler på sin egen rolle? En Batman som bruker våpen og sågar dreper?

Studioet fryktet for DC-universets fremtid, så de nedslående tilbakemeldingene resulterte i et håpløst tonedøvt forsøk på å gjøre Suicide Squad (2016) til en lett og lystbetont Marvel-øvelse. Batman v Superman fikk imidlertid en sjanse til, som en director’s cut på hjemmevideo (aka Ultimate Edition), der filmen er en halvtime lengre enn kinoversjonen. Utvidelsene er vesentlige for helheten, men paradoksalt nok var årsaken til at disse scenene ble sakset bort studioets ønske om en mer strømlinjeformet film. Uten brikkene falt hele konstruksjonen sammen; den lengre versjonen er en mer avrundet fortelling, fordi man omsider forstår rollefigurenes interne dilemmaer og motivasjoner for å handle slik de gjør.

«Batman v Superman: Dawn of Justice» stod opp fra asken som en fugl føniks i Snyders forlengede versjon.

På tross av denne oppturen, tviholdt mange på at Zack Snyder var dårlig egnet til å ivareta det høyt elskede DC-universet og samtidig sikre økonomisk gevinst; at det var hans spesifikke kunstneriske tilnærming, og ikke studioenes forsøk på å «redde fansen» fra Snyders ekstravaganza, som senket filmene. Idet familietragedien rammet Snyder under innspillingen av Justice League, ble altså Whedon hyret inn for å, ifølge Warner Bros., «fullføre Zack Snyders visjon», men makkverket som ble lansert på kino i november 2017 var marvelsk fargesprakende, bare halvparten så langt som Snyders original, og fylt til randen av kleine Whedon-vitser.

Ingen ble fornøyde, og i kjølvannet av dette oppstod en bevegelse på nett. Fansen, som hadde fornyet tiltro til Snyder etter hans foretrukne versjon av Batman v Superman, ønsket seg hel ved. #ReleaseTheSnyderCut ble en protest mot kyniske studioer som ofret kunstnerisk integritet for å sikre egen vinning, og resultatet av prosessen ble Zack Snyder’s Justice League – som fikk sin strømmepremiere 18. mars.

Man kan mene hva man vil om Snyder, men at fansen nå har omfavnet en sann auteur og fått gjennomslag til tross for studioenes skepsis, bør varme hjertene til alle cinefile. Ikke minst signaliserer det at publikum ønsker noe mer enn det Martin Scorsese har omtalt som «karusell-filmer». Folkeopprørert ble av mange amerikanske kritikere avvist som «toxic fandom», men representerer plutselig kunstens seier over markedskreftene. Snyders fire timer lange audiovisuelle bombardement er en umiddelbar actionklassiker, og en ny bevegelse er allerede i emning: #RestoreTheSnyderverse – et opprop for at Snyders opprinnelige plan om hele tre Justice League-filmer skal realiseres.

I samtalen nedenfor understreker Snyder at han aldri forlot prosjektet, og at koblingene mellom superhelter og mytologi står helt sentralt i hans visjon.

Ezra Miller som The Flash i «Zack Snyder’s Justice League».

*

Marius Myrmel: Gratulerer med filmen, tenk at dette faktisk har blitt en realitet.

Zack Snyder: Takk. Det er virkelig helt fantastisk, og nesten ikke til å tro. Denne filmen skulle ikke eksistert, men så gjør den det likevel, og det forsterker følelsene rundt prosjektet, for de beste tingene i verden er de man ikke kan ta for gitt. Denne filmen er direkte inspirert av fansen, og den ville aldri sett dagens lys uten dem.

MM: Av alt det nye disse fire timene av Justice League består av, hva gledet du deg aller mest til å dele med verden?

ZS: Cyborgs historie, som jeg anser for å være filmens hjerte. På en merkelig, meta-lignende måte speiler Cyborg selve filmens tilblivelse og reise: Victor Stone, som han egentlig heter, dør i en bilulykke og blir bragt tilbake av sin far som en hybrid. Han er født på ny. Jeg er oppriktig spent på hvordan publikum vil respondere på ham.

Ray Fisher er Cyborg, den nye versjonens hjerte ifølge Snyder.

MM: Trilogien bestående av Man of Steel, Batman v Superman og Justice League skiller seg fra mange andre tegneserieadaptasjoner ved å vektlegge en mytologisk, endog teologisk dimensjon. I traileren for sistnevnte utbryter skurken Lex Luthor «The god is dead». I Batman v Superman lot du Luthor kjempe mot en bokstavelig gud, på en måte som vekket assosiasjoner til gresk mytologi. Hva slags temaer ønsket du å utforske med alle disse markante rollefigurene som utgangspunkt?

ZS: Vel, jeg ønsker å skape sterke forbindelser mellom rollefigurene og deres mytiske motstykker, og samtidig utforske det som oppstår i mellom disse to. Superheltene skaper sin egen, moderne mytologi, og derfor ser jeg nærmere på hvordan gudene har sprunget ut av menneskenes behov for å fortolke og forstå sine egne hverdagsliv.

Cyborg, for eksempel, fremstår som en moderne teknologigud, uten opplagte tilknytninger til gresk eller nordisk mytologi. Mange andre superhelter kunne eksistert innenfor rammene av kjente myteverdener, de kan leses som moderniserte versjoner av for eksempel Hercules eller Athene, men Cyborg er et resultat av vår egen samtid. Hvordan fungerer all teknologien vi er omringet av? Hva gjør den med oss? En gudommelig fremstilling kan hjelpe oss med å forstå slike fenomener.

Teknologien er menneskeskapt, men samtidig utenfor vanlige folk sin kontroll – den fremstår like magisk som rasjonell. Min viktigste oppgave er naturligvis å lage en medrivende film, men Justice League åpner dørene til mange rom som publikum kan fylle med ekstra innhold. Fortellingen kan tolkes på flere måter, men parallellen mellom hvordan vi forholder oss til superhelter og guder er helt avgjørende.

MM: Medførte den lange og brokete reisen at filmen endret karakter underveis?

ZS: Utgaven som nå foreligger, med en varighet på fire timer, ble opprinnelig ferdigstilt i januar 2017, men uten effekter og lydarbeid. Vi fikk beskjed om å klippe ned filmen, men jeg fortsatte å arbeide med den lange versjonen, fordi jeg trivdes i prosessen. Jeg lærte masse av å forholde meg til en så omfattende fortelling, og det ble gradvis tydelig at den ikke lot seg trimme. For hvert nye klipp forsvant en viktig byggestein.

Egentlig var hele prosjektet preget av entusiasme og optimisme, for vi hadde laget akkurat den filmen vi ønsket, uten innblanding fra diverse beslutningstagere. Det oppstod naturligvis situasjoner der vi ble nødt til å forhandle, men jeg er en kløpper på disse tingene, og kombinerer det jeg selv vil ha med studioenes ønsker. Jeg unngår å provosere, samtidig som jeg leker meg og tar sjanser underveis.

Da vi nå vendte tilbake til filmen i klipperommet var det med samme utgangspunkt som i 2017, så endringene ligger primært i selve postproduksjonen (jeg visste at vi kunne gjøre Superman sort!), med noen unntak, for eksempel epilogen med Joker.

Jared Leto får sin revansj som Joker etter fiaskoen «Suicide Squad», om enn bare i fem korte minutter.

MM: Er dette slutten på Snyderverse?

ZS: Selve fortellingen er lenger, og vi planla flere filmer. Slutten har mange løse tråder, egentlig kan man vel omtale den som en cliffhanger. Warner Bros. har ikke vist noe interesse så langt, og de regner kinoversjonene som «kanon». I deres øyne er min versjon et merkelig utskudd.

Ellers markerer dette prosjektet noe nytt i kunstnerskapet mitt, nemlig at det også eksisterer noe utenfor selve filmen som er større og viktigere. Fansen har bidratt til å skape oppmerksomhet rundt selvmord og donert mange penger til denne saken, så selv uten den ferdige filmen ville prosessen vært verdifull. Når det er sagt, føles det stort å kunne gi noe tilbake til alle som har vist meg sin støtte.

*

Zack Snyder’s Justice League kan strømmes hos HBO Nordic i to versjoner (farger og svarthvitt). Ifølge vår kritiker «endevender Snyder superheltsjangeren» med denne filmen.