Filmer fra den alternative Cannes-festivalen som diskuteres i denne episoden: «Og tranene flyr» (1957, Kalatozov) og «Le vent d'est» (1970, Dziga Vertov-gruppen).

Cannes 2020

Filmfrelst #397: Cannes 2020 – Dag 6

Cannes 2020: Den alternative Cannes-festivalen er over midtveis, og i denne sjette podkastepisoden diskuterer panelet en ny samling filmer, som inkluderer Mikhail Kalatozovs Gullpalme-vinner Og tranene flyr (1957), Henri-George Clouzots Grand Prix-vinner Mysteriet Picasso (1956) og Jean-Luc Godards didaktiske Le vent d’est (1970).

Og tranene flyr er av mange ansett som selve hovedverket til den georgisk-sovjetiske regissøren Mikhail Kalatozov, og filmen har gjort dypt inntrykk på vårt panel. Det har også Clouzots eksperimentelle Picasso-dokumentar gjort, men på en helt annen måte, naturligvis.

Videre diskuterer vi i hvilken grad Godards arbeider med Dziga Vertov-gruppen har tålt tidens tann, og om Richard Kellys Southland Tales (2006) fremstår som profetisk, fjorten år etter skandalepremieren i Cannes.

Rundt det virtuelle rundebord sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes.

God lytting!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Jon Christoffersen sier:

    Flott episode fra Cannes! Har fått sett en del av filmene dere diskuterer. Southland Tales: Enig med Lars Ole her. Jeg synes filmen hadde mange kule scener og ideer, og flere overraskende vendinger underveis. Og det var jo ganske mørkt, med statlige snipers som overvåket egen befolkning fra høye tårn og kunne skyte «uromomenter» rett ned.
    Le vent d’est: Dette føltes litt som å sitte på en kjellerpub på Blindern og diskutere politisk teori. Noe jeg likte! Enig med Erik i at det er veldig påståelig og svart-hvitt. Men likevel er det noe med de ulike scenene og den politiske diskusjonen som jeg gradvis likte bedre og bedre. Noen av bildene er jo helt konge! For eksempel en scene der en pen, borgerlig dame leser høyt fra Marcel Proust mens hun, gang på gang, blir slått i hodet med en slegge og halshugd med sigd av de revolusjonære. Både budskapet og formen er veldig repetitivt i filmen, litt som alle de ulike bilulykkene i Weekend(?).
    Og tranene flyr: denne kan fort vinne Gullpalmen! Sykt bra film. Likte referansen til Karsten godt (Vokterskene), selv om selve krigen nok er mer til stede her. Fine folk som svikter i avgjørende øyeblikk er ofte interessant i litteratur og film, synes jeg.
    Ellers synes jeg nok dere må få sett Cria cuervos nå (Ravnene). Så den tidlig i festivalen og likte den kjempegodt. Nå er den også anbefalt av et par av gjestene. Spent på hvordan dere vil like den. Kan fort være aktuell for Gullpalmen den også.
    Birdy: Jeg likte den godt! Kan jo anklages for å være sentimental, men for meg var den egentlig en fin film om vennskap og ungdomstid.

    • Herlig med dine kommentarer, Jon – veldig morsomt at du har fulgt festivalen tett og foreslår vinnere! Vi skal komme tilbake til dette under oppsummeringspodkastene (som vi tar opp neste uke), og innen den tid vil jeg ha sett både «Ravnene» og «Tranene flyr». Kanskje det blir aktuelt med en ornitologisk dobbeltpalme? :O

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>