I denne podkastepisoden diskuterer vi Lykkelige Lazzaro («Lazzaro felice»), den nye filmen fra italienske Alice Rohrwacher.

Etter å ha spillefilmdebutert i Cannes-sideprogrammet Quinzaine des Réalisateurs i 2011 med oppvekstskildringen Corpo Celeste, og vunnet festivalens nest gjeveste utmerkelse Grand Prix du Jury for sin andre film, Miraklene i Toscana («La meraviglie»), er Alice Rohrwacher i år tilbake i Cannes for tredje gang, og som med forrige film deltar hun i hovedkonkurransen også med Lykkelige Lazzaro.

Filmen portretterer livet til en gruppe mennesker på en pittoresk tobakkplantasje på den italienske landsbygda. Blant de hardtarbeidende menneskene som jobber på åkrene til gårdseieren Marchesa Alfonsina De Luna finner vi tittelfiguren Lazzaro – en ung, flittig og fager gutt som virker å ha en usedvanlig godhjertet innstilling til livet og de ikke alltid så vennlige omgivelsene han befinner seg i.

Lykkelige Lazzaro oppleves som en naturlig forlengelse av Rohrwachers skildringer i Miraklene i Toscana, og i episoden nedenfor diskuterer vi hvordan regissøren har dyrket frem et vakkert, poetisk filmspråk gjennom vidunderlig bruk av 16mm-film, og hvordan hennes filmer tematiserer forholdet mellom tradisjonell italiensk kultur og konsekvensene av den uunngåelige modernitetens inntog.

Ved mikrofonene står Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.