Kosmorama 2017: Den sørkoreanske auteuren Hong Sang-soo oppdager nye ting på opptråkkede stier i den alkoholmarinerte Yourself and Yours.
Hong fikk umiddelbart oppmerksomhet for sin debut, The Day a Pig Fell Into the Well, i 1996. Koreanske kritikere hyllet filmen for dens originalitet, og Hong mottok priser både hjemme og utenlands, blant annet i Rotterdam og Vancouver. Rollefigurene vandret rundt uten noen klar retning, og Hong anvendte komplekse narrative strukturer, der de ulike trådene i historien ikke «gikk opp» til slutt.
Hong fulgte opp suksessen med The Power of Kangwon Province (1998), en film med to-delt struktur, som først følger en ung kvinne på helgetur med to venner til Kangwon-provinsen, med mål om å bearbeide en affære med en gift mann, og deretter en gift mann som reiser samme sted av tilsvarende årsaker. Det er på ingen måte overraskende å lære at det nettopp er disse to som har hatt en affære sammen, en «utflukt» som nå er avsluttet; mer interessant er det hvordan vi i filmens andre halvdel, via gjentakelser, forstår at de to partene har vært på samme sted til samme tid.
Akkurat som i debuten, passer ikke alle bitene i puslespillet helt sammen, og her begynner man virkelig å merke Hongs komplekse tilnærming til narrativ og temporalitet; tilskueren forblir usikker på hvorvidt historiene lar seg forene og rekonstruere i en logisk tidslinje, eller om det er snakk om parallelle universer, subjektive gjenfortellinger av samme historie, eller noe helt annet.
Virgin Stripped Bare By Her Bachelors (2000) tok dette enda lenger. Nok en gang står en romanse i sentrum, men denne gangen er det den innledende fasen – og ikke oppbruddet – som har fascinert regissøren. Filmen åpner med kapittelet «Day’s Wait», der den mannlige hovedrollen, Jae-hoon, sitter inne på et hotellrom og ringer en hittil ukjent kvinne. Kvinnen nøler, men Jae-hoon overbeviser henne om å reise til hotellet hans. Deretter hopper filmen tilbake i tid med kapittelet «Perhaps Accident», som forteller historien om hvordan Hae-joon møter en ung kvinne ved navn Su-jeong. Historien leder opp til det som skal skje på hotellrommet, som spiller på filmens (internasjonale) tittel.
I mellomkapittelet «Suspended Cable Car» får vi se telefonsamtalen fra Su-jeongs perspektiv, og videre hopper filmen nok en gang tilbake i tid, med kapittelet «Perhaps intention», som tilsynelatende forteller den samme historien vi allerede har sett fra Su-jeongs perspektiv. I hoveddelene «Perhaps Accident» og «Perhaps Intention» blir flere av de samme sekvensene gjenfortalt, med større eller mindre variasjoner, men fornemmelsen av at filmen forteller den samme historien to ganger, fra ulike perspektiv, blir problematisk når begge versjoner inkluderer hendelser bare ett av partene kunne ha visst om.
Hong har fortsatt å eksperimentere med fortellerstrukturer, men har blitt mer og mer opptatt av å skrive ”i øyeblikket” og produsere i høyt tempo. Metoden hans nå til dags baserer seg på at han kun har preparert rollefigurer, location og tidsramme på forhånd, og skriver dialogene hver morgen før innspillingsstart.
Yourself and Yours er en typisk Hong-film. Brorparten av scenene består av dialog rundt et bord, der karakterene drikker store mengder alkohol; det dreier som om kjærlighetsforhold som går galt, og Hongs smått surrealistiske, umiskjennelige stil er på plass – inkludert en forkjærlighet for påtrengende og plutselige innzoominger.
Filmen åpner med at Yeong-soo (Kim Joo-hyuk), som er billedkunstner, sitter inne på galleriet sitt og snakker med en kamerat. Vedkommende nevner at Yeong-soos kjæreste, Min-jeong (Lee You-young), har blitt observert drikkende ute på byen med en annen mann, og at hun har laget bråk. Yeong-soo konfronterer Min-jeong, som sverger på at hun ikke har drukket – uten å bli trodd. Etter en omstendelig krangel bestemmer Min-jeong seg for at hun ønsker en pause i forholdet, og neste dag er hun sporløst forsvunnet. Derimot dukker det opp en rekke personer med nøyaktig samme utseende – som kanskje, eller kanskje ikke, er Min-jeong.
Yourself and Yours følger Hongs utvikling mot stadig mer minimalistiske filmer, og her blir alkohol – som har vært et samlingspunkt for karakterene hans gjennom hele karrieren – faktisk historiens pådriver. Kjønnsroller er også en tilbakevendende tematikk. Yeong-soo forsøker å kontrollere Min-jeongs alkoholinntak, til punktet der han faktisk har gitt henne en regel for hvor mange glass øl og hvor mange slurker soju (koreansk risvin) hun får love til å drikke.
Menn som forsøker å kontrollere kvinner gjennom å holde dem opp mot idealer, er på ingen måte ukjent for Hong. I Our Sunhi (2013) blir tittelkarakteren, som er tilbake i byen for å skaffe seg et anbefalingsbrev fra en tidligere professor, for å søke på en stipendiatstilling i USA, forsøksvis holdt tilbake av tre forskjellige menn som alle føler de har en spesiell tilknytning til Sunhi, og som på hver sin måte har skapt et bilde av henne. I Yourself and Yours skjer noe av det samme, ettersom Yeong-soo og vennene hans forsøker å kontrollere Min-jeong ved å filtrere henne gjennom et naivt og gammeldags kvinnesyn.
Filmen tar en interessant vending etter at Min-jeong forlater Yeong-soo. En tredje karakter, en mann med grått hår (som det spøkes med), får øye på det han tror er en kvinne han kjenner på kafé. Han rusler bort til bordet hennes, setter seg ned og spør hva hun driver med. Kvinnen er spilt av samme skuespillerinne som Min-jeong, og tilskueren blir derfor like overrasket som sølvreven når hun spør om han kjenner henne.
Mannen tror det er en spøk, men forstår snart at kvinnen mener alvor – at dette slettes ikke er Min-jeong. Til slutt innrømmer kvinnen, som aldri navngir seg, at hun har en tvillingsøster (ved navn Min-jeong), og de to innleder et kortvarig forhold. Neste dag introduseres en fjerde karakter, enda en mann, som er filmregissør. Han observerer en kvinne på samme kafé, og går ivrig bort for å introdusere seg selv, fordi han mener de møttes for noen år siden, på en firmafest, og endte opp med å kysse hverandre. Igjen reagerer kvinnen med å se forbauset ut, og sverger på at de to aldri har truffet hverandre. Også dette møtet resulterer i en forbipasserende romanse.
Her er vi tilbake i et typisk Hong-landskap, der det er vanskelig å skille mellom hvorvidt de tre kvinnene som alle er spilt av samme skuespillerinne faktisk er tre forskjellige rollefigurer, om de er dobbeltgjengere, om det er et resultat av de tre mennenes forestillinger som blir materialisert (i en avbildning av deres idealkvinner), om vi befinner oss i parallelle eller alternative universer, eller om Min-jeong rett og slett bare lurer alle hun møter.
Særlig amerikanske kritikere har fokusert mye på å nøste opp i Hongs narrative floker, men regissøren selv advarer nettopp mot slike holdninger i lesningen av filmene hans – og denne gangen plasserer han skepsisen i munnen på den kvinnelige rollefiguren: «Ikke prøv å forstå alt!»
Det interessante er hvordan strukturene aldri tegner en gåte som skal løses. Sekvenser repeterer seg med små eller store variasjoner, men i motsetning til andre ”puslespill-filmer”, som Memento (2000), der den dramaturgiske leken får en definitiv funksjon i fortellingen, unngår Hong å «forklare» hvorfor Yourself and Yours benytter seg av slike tvetydigheter.
Dermed inviteres tilskueren til aktiv deltakelse, uten egentlige føringer, og får muligheten til å velge mellom ulike lesemåter. Filmen kulminerer i en fantastisk sekvens der den tredje inkarnasjonen av Min-jeong drikker øl sammen med mannen som påstod at de kysset på en firmafest. Under seansen dukker plutselig mannen med det grå håret opp, opprørt etter at en av de tre Min-jeong-ene slo opp med ham for bare noen dager siden. Fortellingen når et slags klimaks idet kvinnen nok en gang påstår at hun aldri har møtt ham tidligere, og de to mennene begynner å krangle seg imellom. Situasjonen ender med at rivalene plutselig minnes at de gikk på samme barneskole, hvorpå Min-jeong forlater scenen for godt.
Hong Sang-soo blir ofte beskyldt for å lage samme film om og om igjen, men Yourself and Yours beviser at han stadig utforsker sin form, og at møter mellom kvinner og menn ennå skaper interessante og morsomme situasjoner – særlig i møte med alkohol.