Du har nok sett dem. Filmene på videosjappa du ikke kjenner igjen, selv om de står pent plassert litt i utkanten av hylla med nyheter. Som oftest går du bare rett forbi. Men innimellom dukker det opp et navn eller ansikt du liker, eller så ser coveret rett og slett litt stilig ut. Du klør deg i hodet og lurer på hvorfor du ikke fikk det med deg da den gikk på kino. Plukker opp filmen og kikker litt på den. Og setter den tilbake på plass idet du innser at filmen ble sluppet rett på DVD/Blu-ray. Såpass dårlig, hva? Ikke verd å sette opp på kino engang? Det er nok tryggest å lete videre.
Men er det nødvendigvis sånn? Er titlene som ikke får kinopremiere filmens pariakaste? Vi har gått videoutgivelsene litt nærmere etter i sømmene, og vil fremover komme med tips til filmer du helt klart burde plukke opp og ta med deg hjem til sofakroken. Fra videohylla er en liten veiviser i jungelen av filmer som taper kampen om kinodistribusjon. Og det er ikke medynk som gjør at vi plukker opp disse fine taperne. Det er rett og slett en masse usedvanlig god film som blir oversett der ute! Et klassisk eksempel er Donnie Darko. Den ble sluppet rett på video, og det måtte en relansering til for at den skulle få oppmerksomheten den fortjente.
Det er faktisk overhodet ingen automatikk i at filmene som havner rett på videohylla holder en lavere kvalitet enn de som kommer på kino. I en perfekt verden hadde filmer blitt sluppet på det formatet de egnet seg best for. En del film egner seg jo mye bedre inne på skjermen i stua enn på et stort lerret. Ta islandske Myrin av Baltasar Komákur, for eksempel. Typisk god hjemmekrim. Fin å krype sammen under et pledd med en litt grå onsdagskveld. Jeg angret på at jeg så den på kino. Der visnet den litt. Men det er heller ikke slike kriterier som ligger til grunn for distributørenes valg. Ikke overraskende er det pengene som rår.
Per Ellingsen hos Sandrew Metronome Norge AS har ingen problemer med å bekrefte dette: «Kvalitet har lite å si i den sammenhengen. Norge er trangt, og det er rett og slett ikke plass til alle filmene på kino. Det kommer tusenvis av filmer på markedet hvert år, men bare omlag 250 slippes på kino.» Men hva med filmer som egner seg best på kino? Har filmens visuelle uttrykk noe å si? «Nei, det er potensialet til inntjening som teller. Vi setter ikke opp en typisk kinofilm som har gått dårlig andre steder,» forteller Ellingsen.
Dette er en litt trist kjensgjerning. Det betyr i praksis at svak markedsføring eller en laber premierehelg i England kan føre til at en flott film flopper over hele verden. Ta Gerald McMorrows Franklyn som eksempel. Den har et storslagent visuelt uttrykk, og Eva Green, Sam Riley og Ryan Phillippe på rollelista. Men den ble litt for kompleks og, etter mange kritikeres oppfatning, for rotete til å trekke de helt store massene inn i kinomørket i England. Dermed ble den sluppet rett på video en rekke steder. Det gjør fortsatt litt vondt å tenke på at The Fall av Tarsem Singh heller ikke ble vist fram i all sin prakt her på berget, og tidligere i år ble jeg overrasket over å se at animasjonsfilmen 9, regissert av Shane Acker og produsert av Tim Burton, led samme skjebne. Se min omtale av 9 fra OIFF her.
«Når det gjelder 9, så var det dårlig med plass på kino da den kom. Vi ser det an fra film til film, og timing har også noe å si,» sier Per Ellingsen.
Det betyr i praksis at det ikke bør komme to litt smale filmer innenfor samme sjanger samtidig. Synd, men sant. For øyeblikket er det lite vi i Montages kan gjøre med akkurat dét. Det vi derimot kan gjøre er å gi de små skattene som gjemmer seg i videohylla den oppmerksomheten de fortjener. Så derfor: Egen spalte tilegnet filmene du bare finner i videobutikken!