OIFF’09: 9 (USA, 2009)

Animasjonsprogrammet under årets festival var en knallsuksess, med gode filmer og velfylte saler. Under visningen av 9, Shane Ackers dataanimerte langfilmdebut, ble det både klamt og trangt, og jeg tok meg selv i å tenke at salen godt kunne vært dobbelt så stor. Minst. Ekstra stoler måtte til, noe som ikke er så rart, siden 9 dessverre ikke får ordinær kinopremiere her til lands.

Det er fryktelig trist, både fordi den heltemodige tøydukken fortjener å nå ut til et større publikum, og av rent egoistiske årsaker. Skulle gjerne sett den i stort format en gang til, jeg. Med bedre benplass og heftig lyd. Forhåpentligvis får filmen god markedsføring når den kommer på DVD i februar.

Etter all sannsynlighet vil det stå Tim Burton skrevet i store, grønne bokstaver på plakatene. Han har nemlig produsert filmen sammen med Timur Bekmambetov, regissøren av blant annet Night Watch og Wanted. Burton så kortfilmversjonen av 9, som var Ackers hjemmesnekrede studentprosjekt, og ble overbegeistret. Han elsket den og ville svært gjerne gi Acker muligheten til å lage en langfilm.

Budsjettet var lavt, noe som ga filmskaperne større kontroll over sitt eget verk, og som gjorde det mulig å bruke dataanimasjon til noe annet enn spesialeffekter eller familiefilm. 9 er en nifs, forskrudd fremtidsdystopi med en varm, menneskelig bunn. Den har like mye til felles med surrealistisk stop-motion som familieeventyrene fra de store studioene.

Acker nevner både Jan Svankmajer og Brothers Quay, foruten Tim Burton selv, som noen av sine inspirasjonskilder. Det vises. Både tøydukkene og metalluhyrene har en organisk følelse og unik tekstur. Likevel kan jeg ikke la være å sende en tanke til Wall-E. 9 er på en måte en Wall-E for voksne barn. På vei inn i kinosalen la jeg merke til at dette er film mange dataspillere og tegneserielesere har gått og ventet på. Ikke rart, siden den var et av de store høydepunktene under Comic-Con i San Diego tidligere i år. Den har åpenbart ikke et like bredt, familievennlig nedslagsfelt som de kostbare studioanimasjonene. Likevel fortjener denne spennende, vakre, lille filmen helt klart å nå ut til et større publikum.