Karstens topp 20, 2010

Dette er en del av Årets beste filmer – topp 20, 2010

Hopp rett til

Neste:  Lars Oles topp 20, 2010

Ut av Apichatpong Weerasethakuls umistelige fabelverk stiger en åndelig og sanselig erkjennelse få kunstverk evner å påkalle: Undring og åpenhet i møte med døden, den eneste fiende hvert liv må gi seg over til. Men med fortellingen om onkel Boonmee virker det ikke lenger så fryktelig. Fødes vi igjen? Kanskje. Møtes vi på den andre siden av vakre minner og de vi holder kjært? Absolutt. Mange takk, Apichatpong.

Årets beste film. Nr. 2, sier dere? Jo, men Dogtooth er så grusomt god at den ikke kler å være på toppen. Men den er best. I en skjønn gresk hage vokser tre søsken opp i en fritzlsk innhegning, der isolasjonen byr foreldrene på utfordringer i oppdragelsen. Med en arv til både Hanekes kynisme, von Triers vittigheter og Buñuels surrealisme klarer Giorgos Lanthimos likevel å gi oss en komplett original (og virkningsfullt allegorisk) berettelse om hva isolasjon og ufrihet gjør med mennesket.

03Møte i Toscana

mote-i-toscana
Frankrike, Iran, Italia, 2010

Da Abbas Kiarostami mottok Gullpalmen i 1997 for Smaken av kirsebær ankom han tilsynelatende ved sin karriere og kunstneriske utviklings ypperste punkt. Spol frem til 2010 og Kiarostami begår et forbløffende emosjonelt og intellektuelt puslespill med Certified Copy; en hensynsløst ærlig skildring av kjærlighetens rollespill og ekteskapets fallitt. Binoche i hovedrollen er en skjør, funklende kvinne med et nakent, bankende hjerte som gir blod til filmen – og oss. Kommer ikke denne på norske kinoer, gråter mitt cinefile jeg. (Og ja, Kiarostami er like vital som i 1997.)

Drømmer Cobb ennå? Drømmer vi? Skal Christopher Nolan bare fortsette å heve listen? Finnes det ingen skje? Er filmen en film om å lage film? Hvor dyrebar er tiden vår? Er alt relativt? E=MC2? Jeg må spole tilbake og se Inception igjen og igjen. Je ne regrette rien.

Når alt klaffer i Hollywood er det lite som kan måle seg med amerikansk film. I The Social Network forenes alt talent involvert i en høyere enhet av kunst, underholdning og zeitgeist. Klaff. Og blekket skal til å tørke i historiebøkene. (Pending Friend Request – den mest eksakte avbildning på vår tid?)

06Enter the Void

enter-the-void
Frankrike, Japan, 2009

Hva om vi kunne overskride døden og leve videre i nye fysiske rom? I sin tredje spillefilm er Gaspar Noé gjenfødt som optimist, og vakrere hyllest til livets sårbare, men utholdende, natur skal man lete lenge etter. Uforglemmelig og sanselig; filmen er en nydelig subjektiv visualisering av det indre om jeg noensinne så en.

07Nostalgia for the Light

nostalgia-for-the-light
Chile, Frankrike, Tyskland, 2010

Årets for meg ubestridelige høydepunkt innen dokumentarfilm var den chilenske veteranen Patricio Guzmans bevegende og intelligente fortelling om tid, rettferdighet og kosmiske problemstillinger satt til en tørr ørken i Chile. Gjennom møter med sørgende slektninger av Pinochet-regimet ofre og filosofiske arkeologer og astronomer som observerer fossiler på jorden og i det ytre rom, forteller Nostalgia of the Light usedvanlig engasjerende om døden og det udødelige.

Roman Polanskis herlige thriller grep meg (som mange andre) med sin slue fortellereleganse og mesterlige form. Det meste er sagt om denne, men i et år hvor effektiv klassisk filmskaping knapt ga se til kjenne var Polanskis revansj et utsøkt måltid å bli servert.

Heat regissert av Dardenne-brødrene. Kanskje ingen våt drøm vi har ventet på å se realistert, men nå er den filmen her. Med narrativ presisjon og visuell egenrådighet skapte manusforfatter Grøndahl og regissør Skjoldbjærg en varig filmfortelling i Nokas. Ranet var allerede ansett som en overfortalt begivenhet, men lot seg gjenfortelle med både originalitet og integritet i filmen som mer enn noen annen norsk 2010-tittel utvidet vårt nasjonale filmuttrykk.

Den 24-årige newyorkeren Lena Dunham debuterte i år med denne lille virkningsfulle filmen, som er et humoristisk og inderlig blikk på tilhørighet og fremmedgjøring mellom tre sterke kvinner i en liten kunstnerfamilie på Manhattan. I Dunham smelter en arv fra Woody Allen og Wes Anderson sammen med 00-talls-realisme og DIY-estetikk av beste merke (les: upretensiøs autentisitet). Helheten er en ny oppdagelse!

11. Where the Wild Things Are (S. Jonze)
12. Shutter Island (M. Scorsese)
13. Afterschool (A. Campos)
14. Toy Story 3 (L. Unkrich)
15. Greenberg (N. Baumbach)
16. Fish Tank (A. Arnold)
17. Flickan (F. Edfeldt)
18. Russian Lessons (O. Konskaya,A. Nekrasov)
19. Robin Hood (R. Scott)
20. Mary og Max (A. Elliot)

Dette er en del av Årets beste filmer – topp 20, 2010

Hopp rett til

Neste:  Lars Oles topp 20, 2010