Eirik anbefaler:

1. Black Swan

Jada, det er opplagt at du skal få med deg denne under festivalen, men jeg måtte bare minne deg på det. Darron Aronofsky har for meg alltid vært en difus filmskaper, uten de helt forløste ideene hverken visuelt eller narrativt. Med Black Swan tyder alt på at han endelig tar skrittet fullt ut, og lykkes i å realisere en av sine ideer til et fullendt stykke filmarbeid. Noe sier meg at årets beste film vises i Tromsø denne uka…

19. Jan kl 22:30, Verdensteatret i Troms Kraft-salen
22. Jan kl 15:00, KulturHuset
20. Jan kl 20:15, Hålogaland Teater Vest

2. For the Love of the Movies – The Story of American Film Criticism

En dokumentar om filmkritikk er kanskje ikke den sterkeste publikumsmagneten, men Gerald Pearys prosjekt er både ambisiøst og omfattende. Filmen byr på portrettintervjuer med de fleste av nåtidens ledende filmkritikere, samtidig som den forsøker å gjøre et skråblikk på den historiske utviklingen fra den spede start til dagens internetdominerte mediebilde.

20. Jan kl 22:30, Verdensteatret i Troms Kraft-salen
23. Jan kl 13:30, Hålogaland Teater Øst

Grigoriy Dobrygin og Sergei Puskepalis i «How I Ended the Summer»

3. How I Ended the Summer

Det er først og fremst premisset for denne filmen som interesserer meg. Øde, isolert landskap et sted langt ute i Nordishavet, satt opp mot menneskets svake, feige sider. Jeg forventer et intenst psykologisk portrett like iskaldt som stedet den finner sted, vel vitende om at det står og faller på regissør Alexei Popogrebskys evne til å få noe helt spesielt ut av sine to hovedroller.

23. Jan kl 17:30, Verdensteatret i Troms Kraft-salen
20. Jan kl 20:00 i KulturHuset
22. Jan kl 16:30 på Hålogaland Teater Vest

4. Silent Souls

Jeg har egentlig bare en grunn til å anbefale denne filmen, og det er fotograf Mikhail Krichmann. Dette er mannen som skapte de fabelaktige bildene i Andrei Zvyagintsevs Tilbake og Forvist, alene attraksjon nok til å sette seg ned foran lerretet. Filmens plot er ellers noe difust, og oppsummeres av festivalen som en stillferdig roadmovie. Kanskje ikke spesielt forlokkende, men desto mer rom for å nyte det som forhåpentligvis blir en visuell opplevelse av de sjeldne.

19. Jan kl 20:30, Verdensteatret i Troms Kraft-salen
20. Jan kl 23:15, Fokus 2 i Telenorsalen
23. Jan kl 09:15, Fokus 2 i Telenorsalen

5. 127 Hours

Danny Boyle med ny film, og den skal selvsagt fortæres på beste måte. Ingen lager mer energisk film enn Boyle, og i et solmørkt Tromsø vil vi nok trenge en vitamininnsprøytning. I så måte ser 127 Hours ut til å være akkurat dét, med Anthony Dod-Mantle igjen bak kamera, og anmeldere som i tur og orden har fortalt meg at filmen er hans kanskje beste sålangt. Det sier alt, for Boyle har enda tilgode å lage en dårlig film.

22. Jan kl 20:00, KulturHuset
23. Jan kl 17:45, Hålogaland Teater Vest

«The Arbor»

Karsten anbefaler:

1. The Arbor

Det siste tiåret har ikke Storbritannia vært den betydningsfulle filmnasjon øyriket kanskje burde ha vært. Men hvert år produseres likevel noen virkelige perler, og ofte med nye talenter som en del av oppdagelsen. Regissør Clio Bernard og hennes debutfilm The Arbor er i så måte stjerneskuddet fra 2010. Filmen, som befinner seg i balansepunktet mellom dokumentar og fiksjon, ble lovprist av britiske kritikere og stod høyt på tidsskriftet Sight&Sounds toppliste fra fjoråret.

18. Jan kl 15:45, Fokus 2 – Telenorsalen
21. Jan kl 20:45, Hålogaland Teater Øst
22. Jan kl 10:45, Fokus 2 – Telenorsalen

2. Carlos

Olivier Assayas’ episke film om terroristen Carlos var en av fjorårets sensasjoner i Cannes. Med en lengde på hele 5 timer og 33 minutter, i sjangergrenselandet mellom miniserie og film, blir disse to visningene på TIFF eneste mulighet til å oppleve Carlos i sin fulle lengde på et norsk kinolerret. (Scanbox slipper en nedklippet filmversjon på DVD/Blu-ray mot slutten av måneden.)

18. Jan kl 09:00, Fokus 4
22. Jan kl 09:00, Fokus 4

3. Le Quattro Volte

Faste festivalgjengere på TIFF vet at det alltid er minst én film som involverer morsomme/rørende/skremmende dyr av et eller annet slag. (Zombie-sauene fra Black Sheep og kamelen i Historien om den gråtende kamel springer øyeblikkelig til minnet.) Årets dyrefilm må i tilfelle være italienske Le Quattro Volte, som etter Cannes i fjor fikk en elegant hale av hype som noe «utrolig», «fascinerende» etc. Arthaus skal til og med distribuere denne på kino, så det må være noe i geitene. Vi skal sjekke det!

19. Jan kl 15:30, Hålogaland Teater Vest
21. Jan kl 18:00, Fokus 1/5 – Nordlyssalen
22. Jan kl 11:00, KulturHuset

En geit i «Le Quattro Volte».

4. Nostalgia for the Light

Dette var den overlegent beste kinodokumentaren jeg så i 2010, og Nostalgia for the Light var også representert på min liste over fjorårets beste filmer: «En bevegende og intelligent fortelling om tid, rettferdighet og kosmiske problemstillinger satt til en tørr ørken i Chile. Gjennom møter med sørgende slektninger av Pinochet-regimet ofre og filosofiske arkeologer og astronomer som observerer fossiler på jorden og i det ytre rom, forteller Nostalgia for the Light usedvanlig engasjerende om døden og det udødelige.» Denne må ses!

19. Jan kl 13:00, KulturHuset
21. Jan kl 22:30, Verdensteatret – Troms Kraft-salen
23. Jan kl 09:30, Fokus 4

5. Robot

Til slutt en tittel fra Overdrive-programmet, hvor TIFF lar smaken være mer løssluppen og filmene mer moro. Den indiske sci-fi-filmen Robot ser oppriktig gøy ut, med et plott som ser ut til å både innholde en klassisk sci-fi-klisjé (mann bygger robot med følelser, a la A.I.) og det bollywoodske melodrama: «Dr. Vasieegaran lager en robot i sitt bilde, og kaller den Chitti. [..] Problemet er at følelser er lunefulle, og Chitti forelsker seg … i sin skapers forlovede.» Antageligvis et herlig avbrekk fra de ofte tyngre konkurransefilmene.

19. Jan kl 23:00, Fokus 1/5 – Nordlyssalen
20. Jan kl 23:45, Fokus 4

«Robot»