Bildet ovenfor er hentet fra Tim Burtons versjon av Planet of the Apes fra 2001, og vonde minner vekkes fra en av forrige tiårs virkelig store kinokalkuner. Men tiden leger alle sår, og når publikum etter hvert har fått Burtons fatale verk på betryggende avstand, er Hollywood igjen klar for nye eventyr fra apenes planet. Denne gang en såkalt prequel som skal servere oss bakgrunnshistorien for det vi så i det klassiske originalverket i Franklin J. Schaffners regi fra 1968. En film som for øvrig traff meg som en av de sterkeste filmopplevelsene i egen oppvekst, da jeg helt uforberedt ble overskylt av både konseptet og den store avsløringen – og hjertet slo raskere og raskere.

Nyheten om den kommende Rise of the Apes datert til sommeren 2011, gav derimot ingen merkbare utslag på hjerterytmen. Hvorfor skal man i det hele tatt bringe disse apene tilbake til kinolerretet nok en gang?

Kanskje fordi filmserien betraktes som en av de største kommersielle suksessene i katalogen til 20th Century Fox – eller enda viktigere; den teknologiske utviklingen gir nå filmskaperne helt nye rammevilkår. Nå var det riktignok ikke mangel på fotorealisme som felte Burtons film, men det er likevel veldig spennende å lese at newzealandske Weta nå involveres for å revolusjonere det visuelle uttrykket i filmserien. Fremfor å dele ut nye apemasker til skuespillerne, skal Weta bruke det neste året på å perfeksjonere fotorealistiske aper for Rise of the Apes. Erfaringene fra Ringenes herre og Avatar burde tilsi at det skulle de klare!

Dermed hviler mye av filmens skjebne på hvorvidt manus og regi holder stand. Her er relativt ukjente Rupert Wyatt (The Escapist) oppført som regissør, mens manus blir ført i pennen av Amanda Silver og Rick Jaffa (som tidligere har samarbeidet på middelmådige produksjoner som Hånden som rører vuggen, Eye for an Eye og The Relic). Vår entusiasme er foreløpig litt dempet.