«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Også kjent som «fremmedgjøring» eller «v-effekten». Dette er et begrep brukt av Bertolt Brecht der han i sine teaterstykker søkte å fremmedgjøre sitt publikum fra eskapisme og innlevelse. Gjennom dette ønsket Brecht å sette fokus på hva teaterstykket faktisk handlet om. Ved å vise publikum at dette faktisk er et teaterstykke ville de få en dypere innsikt i temaet (som oftest var av samfunnskritisk karakter). Brechts mest brukte grep var å la sine karakterer plutselig bryte ut i sang i situasjoner som tradisjonelt var forbundet med sterke følelser (spenning, sorg o.l.), la en klovn innta scenen, eller la karakterene henvende seg direkte til publikum. Grepet ble svært populært blant modernistiske filmskapere som ofte la inn liknende elementer i sine filmer. Brecht videreførte med verfremdungseffekten et prinsipp utviklet av Viktor Sklovskij. Sklovskijs ønske var å

«(…) impart the sensation of things as they are perceived and not as they are known. The technique of art is to make objects ‘unfamiliar’, to make forms difficult, to increase the difficulty and length of perception because the process of perception is an aesthetic end in itself and must be prolonged. Art is a way of experiencing the artfulness of an object; the object is not important.»

(Fra Wikipedia).

Eksemplet under er hentet fra Lars von Triers Antichrist og har utvilsomt et humoristisk tilsnitt. Når reven ytrer «chaos reigns» bryter dette med våre forventninger om hva et dyr skal gjøre. Sammen med en forvrengt stemme og hvordan scenen før «chaos reigns» er bygget opp (som en klassisk spenningsscene), gjør dette at vi rives ut fra filmens grep og ser filmen som den faktisk er: film.