«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Direkte oversatt fra betyr begrepet «hyllest», og er i dag en betegnelse på verk som imiterer eller henter direkte inspirasjon fra andre og gjerne historiske verk. Begrepet ble populært på starten av 1990-tallet da post-modernismen slo til for fullt innen kunsten. Pastisj og ironi ble etter hvert en stor del av homage-begrepet og dette ga resultater i at spesielt filmen fikk et helt nytt uttrykk. Elementer fra eldre og kjente filmer ble vekket til live på nytt, men gjerne med et ironisk preg eller med andre sterke humoristiske elementer. De mest kjente på 1990-tallet og fram til i dag er utvilsom Quentin Tarantino som har for vane å enten låne hensynsløst fra eldre filmer, eller lage direkte kopier av kultfilmer med et mer moderne preg.

Som regel var homage-filmene åpenlyst basert på eldre verk, men man finner også andre og mindre tegn på homage i filmens verden. Små elementer som kun filmtrente øyne kan få med seg, og som er ment som stille hyllester til fra en regissør til en annen finner man i nesten alle filmer. Under ser vi et eksempel på dette fra David Lynch sitt mesterverk Wild at Heart. I begynnelsen av scenen ser vi en mann gå fra høyre til venstre i scenen. På skulderen bærer han et rødt, tynt rør. I følge Lynch selv er dette en hyllest til Jacques Tati. Wild at Heart er i tillegg en homage til den kjente filmen The Wizard of Oz.