Etter noen uker med to konkrete filmer og en regissør som fokus for spalten, tar Kortklipt denne uken et nærmere blikk på et annet aktuelt tema: Åpen filmdistribusjon. Hele filmbransjen befinner seg i en brytningstid, der måten vi både lager og ser film på er i endring. Senest i går skrev vi her om nettsamfunnet The Auteurs, som har ambisjon om å være «et cinematek på nett». Distribusjon er en uerstattelig mekanisme i kontakten mellom filmskapere og publikum, eller i mer kommersielle termer: Varen og konsumenten. Men opp gjennom filmhistorien har dette feltet, tross endringer av teknisk art, alltid vært under streng kontroll -- og gjerne i tett kompaniskap med produsentleddet. Visningsformatene og -arenaene har frem til dette tiåret i all hovedsak vært kontrollert av større, mektige aktører.

Men gjennom den demokratiske kraften som ligger i internett og de digitale produksjons-, kommunikasjons- og visningsverktøy, befinner filmdistribusjonsfeltet seg nå i sitt største paradigmeskifte noensinne. Det første tegnet var at publikum synliggjorde sin makt, gjennom ulovlig fildeling og frie filmnettsteder. Det andre tegnet, som vi først har sett tydelig i løpet av de siste par årene, er at filmskapere pleier en mer direkte kontakt med publikum. Filmskapere kan for første gang reelt sett bli distribusjonsleddet, og distributører må komme nærmere filmskaperne. Det ligger en revolusjon i det at publikum og filmskapere selv finner egne verktøy for å oppdage hverandre. Her på Montages representerer vi et syn om at alle ledd i filmbransjen er viktige for å forstå av hvordan filmene til slutt blir oppfattet. Vi ser hvordan alt virker inn på alt, og gjennombruddet for et åpent distribusjonsledd kan bety spennende endringer vi ennå ikke har sett alle resultatene av. I anledning av dette temaet har vi samlet fem linker til stoff som belyser utviklingen og griper noen gode eksempler an:

1. Konkret eksempel: «Lågbudgetfilm gör pengar på Pirate Bay». Vi trenger ikke dra lenger enn til Sverige for å finne et ferskt tilfelle av at uavhengige filmskapere velger å distribuere sin nye spillefilm åpent -- ved hjelp av effektiv, gratis torrent-teknologi. Svensk filminstitutts nettside Filmnyheterna skriver i et intervju med regissørene Vanja Sandell Billström og Hanna Sköld: «På drygt en vecka har [Nasty Old People] laddats ner 20 000 gånger». Omtrent like mye som Engelen solgte i kinobilletter første uken, uten sammenligning forøvrig. Følg prosessen på hjemmesiden til Nasty Old People. De to unge regissørene forteller om hvorfor de valgte åpen distribusjon, og effektene av det. Selv hadde jeg nok aldri hørt om dem (eller lastet ned DVDen av filmen) hadde det ikke vært for denne direkte og svært effektive måten å komme i kontakt med publikum på. (Filmens kunstneriske kvaliteter har jeg ikke fått sjekket ut (ennå).)

[«Det var en lärare på högskolan i Malmö som ville ha filmen som ett projekt för sina elever som studerade Interactive Design. De ville undersöka nya interaktiva sätt att distribuera film. Och fildelning är ju en form av interaktivitet. Ingen har tidigare medvetet gjort det här, vad vi vet. Vi tyckte att det var spännande att se vad som händer med en film som fildelas och dessutom uppmuntrar det till delaktighet och interaktion.»]

*****

2. Gjør det selv (DIY). Jeg nevnte i innledningen at unge amerikanske filmskapere tvinges til større grad av oppfinnsomhet og entreprenørskap enn vi gjør her i subsidieringsnasjonen Norge. Et perfekt eksempel på dette er initiativet OpenIndie, et nettsted startet denne høsten av filmskaper Arin Crumley. Crumleys langfilmdebut Four-Eyed Monsters var den første til å bli vist i sin helhet på YouTube i 2007 (med sponsoravtale), og regissøren har de siste årene vært en sentral figur i utviklingsmiljøet rundt løsninger for åpen distribusjon. For å komme i gang med OpenIndie brukte Crumley tjenesten Kickstarter for å samle donasjoner til oppstartsbudsjettet på $10.000 (sjekk videoen). Summen av donasjoner oversteg beløpet de trengte, og nå er utviklingen i gang. Hva er så OpenIndie? Jeg lar dem forklare selv:

[«OpenIndie, in the first instance, is a user generated film screening site with the aim of democratizing distribution. [Users] can discover and bookmark films they’re interested in, request a screening in their area and put on a screening of any film on the site. Likewise, filmmakers can add their film to OpenIndie, and upload and promote their film via social media. [..] We’ve developed this model with Arin’s experience of self distribution in mind and believe that this site can not only change the way that filmmakers distribute their films but also help make independent film production a sustainable enterprise. The key to OpenIndie is that anyone can screen any film!»]

3. Men hva med penger? Det koster penger å lage film, uansett om distribusjonsmidlene har blitt friere, åpne og billigere. Så hvordan kan filmskapere overleve ved å «gi bort» filmen på nett? Dette er naturlig nok et spørsmål som bekymrer mange, og i USA der subsidieringen ikke står så sterkt som i Norge har behovet for et svar resultert i oppfinnsomhet, entreprenørskap og -- ja -- en oppblomstring av ultrabillige filmer. En kilde til mye god informasjon om dette er organisasjonen Power to the Pixel, som nylig arrangerte et foredrag om temaet i London under BFI Film Festival. Med den klingende tittelen «How to Give Your Movie Away Free and Still Make Money«, gir en artikkel med tips fra indieguru Brian Newman seg selv:

[«“The myth is that in the old world, everyone was happy,” he says. But the actual end result, after costs have been paid off, is “$0 to the film-makers, $0 to the investors. No one is happy … and you don’t even own your film any more.” Paradoxically, making the film itself available for download may open up new sources of revenue – money that, in the old world, would have gone to the distributor. Adapting an article by Wired magazine co-founder Kevin Kelly to the movie industry, Newman proposed the following eight ways for film-makers to be ‘Better than free’.»]

*****

4. Den evige relevans i eksempelet Sita Sings the Blues. For første gang i Kortklipts historie linker jeg her til en sak fra Montages. Vi skrev i sommer om den vidunderlige animasjonsfilmen Sita Sings the Blues, som har en fortryllende distribusjonshistorie, som etter mange vanskeligheter endte lykkelig. Saken heter Sita Sings the Blues er fri! og handler om hvorfor regissør Nina Paley la ut filmen fritt på nett, og gjennom det fikk filmen ut til et internasjonalt publikum:

[«En ny, leken animasjonsstil bretter seg ut på skjermen som en hurtigvoksende blomst: “India. A long time ago.” Tre fortellerstemmer er uenige om detaljene i myten de skal gjenfortelle. “Three wives? Four sons?” Animasjonen leverer punchlines til dialogen, med smittsomt humoristiske illustrasjoner. Her har 8 minutter av Sita Sings the Blues passert, og jeg er allerede forelsket i filmen. Hvor, og ikke minst hvem, kommer den fra?»]

*****

5. Videotipset. Forfatter og journalist Scott Kirsner står bak den essensielle bloggen CinemaTech, og har fulgt utviklingen av en ny distribusjonsscene i årevis. I denne videoen intervjuer han konsulent Peter Broderick om fremtiden for uavhengig filmdistribusjon. Veldig mange interessante tanker her: