Denne uken gjør jeg en liten vri med Kortklipt-spalten. Helgens premiere på Inglourious Basterds markerer en stor begivenhet: Vi får en ny film fra Quentin Tarantino. Man kan si hva man vil (og jeg har hatt mine øyeblikk med tvil), men regissørens ankomst i filmhistorien på 90-tallet ble en bærebjelke i min cinefile oppdragelse. Derfor vier jeg alle de fem linketipsene til Quentin Tarantino-relaterte saker. Jeg gleder meg som et barn til å se Inglourious Basterds!

1. Days of Gloury. Det passer fint å begynne med et intervju, eller hva? Her er det en dyptpløyende prat med Tarantino himself, levert av det britiske filmtidsskriftet Sight & Sounds skribent Ryan Gilbey. I denne artikkelen går de to detaljert til verks i samtalen, så siden jeg ikke har sett filmen ennå har jeg måttet skumlese litt her og der, så vær på vakt for spoilers. Men det er en fin artikkel, der Tarantino ikke bare klappes med hårene:

[«I’ve been criticised over this movie by people who say it would have had more dramatic momentum if I picked a small group of characters and kept building on them. Now, I don’t agree. I’ve always appreciated a novelistic structure, and I like the fact that some characters aren’t in some chapters, then they show up in other chapters. One of the things that’s different about this movie -- actually, Death Proof has this but in a completely separate way… But talking just about my ‘big canvas’ movies, which would be Pulp Fiction and Kill Bill, one interesting thing is that something I’ve never done in those movies is to give you a big giant climax. I’ve always undercut the climax, hopefully not in a disappointing or unsatisfying way. But I don’t give you the climax you think you’re going to get from having watched a big movie.«]

*****

2. Og apropos kritikerne, la oss se litt på mottagelsen Inglourious Basterds har fått i USA. Hos The Auteurs Daily har de samlet linker til en rekke anmeldelser, mange svært positive. Men la oss kikke på en av de negative, fra Newsweek, som den legendariske kritikeren Jonathan Rosenbaum peker til fra sin blogg. Det er Daniel Mendelsohn som har gått løs på Tarantinos nye film med et kritisk blikk på det særlige fokuset på hevnlystne jøder. Uansett om man faller for Inglourious Basterds eller ikke, er det mange perspektiver å plukke fra de kritiske røstene:

[«The problem is that the movies aren’t real life, and this is where Tarantino, with his video-store vision of the world, gets into trouble. Controversies about the uses of Jewish suffering in World War II in popular entertainment—no matter how innocently such entertainment may be intended—go back at least as far as Mel Brooks’s The Producers in 1968, and exploded once again in 1997 when Roberto Benigni’s concentration-camp comedy, Life Is Beautiful, came out. It’s possible that at least some of the discussion of Inglourious Basterds will focus on the appropriateness (or inappropriateness) of using the Holocaust, even tangentially, as a vehicle for a playful, postmodern movie that so feverishly celebrates little more than film itself.«]

*****

3. ‘Inglourious’ Actor Tastes the Glory. Den store skuespilleroppdagelsen i Inglourious Basterds er østerrikeren Christoph Waltz, som spiller badguy extraordinaire Hans Landa. The New York Times har laget et flott profilintervju med ham, der vi bys på muligheten til å forstå mer om hvem han har vært før han nå (uunngåelig nok) blir verdenskjent:

[«In person Mr. Waltz is wryly funny and notably devoid of actorly pretensions. It doesn’t take long for him to reveal a deep skepticism about the profession that comes from his years as an industry foot soldier (and that may serve him well as he enters the big leagues). Asked when he knew he wanted to act, he had a ready rejoinder: “Still don’t.”«]

*****

4. Weinsteins Struggle to Regain Their Touch. Og så til produsent og distributør Weinstein Co., som finansierer Tarantinos eventyr. Brødrene Harvey og Bob Weinstein har ikke maktet å stable et finansielt stødig selskap på beina etter at de forlot Disney-eide Miramax i 2004. De står nå overfor en kritisk høstsesong, der pengestrømmen i selskapet deres står og faller på at Inglourious Basterds og vinterens musikal Nine blir suksesser. The New York Times har fulgt brødrene tett de siste ukene av lanseringen, og artikkelen er en innsiktsfull ferd inn i Weinstein-brødrenes stadig mer desparate kamp for å komme tilbake i ringen:

[«For months, the brothers have ignored media requests for comments, leaving lots of “Are the Weinsteins goners?” articles and blog posts with boilerplate denials offered up by their representatives. The two broke their silence to deliver this very simple message: We’re back to what we know. Bob is planning three new “Scream” films, the most profitable franchise in the Weinsteins’ history. Harvey has sworn off interest in the nonmovie parts of his business, sounding a bit like a married man lamenting a fling. “I’m going to just do this and nothing else,” he says.«]

*****

5. Så til ukens video. Eller videoer for å være eksakt (jeg har en bonanza). Quentin Tarantino er en av de mest underholdende regissørene man kan se snakke om sine egne (og andres) filmer. Derfor har jeg tatt med en hel liten bunt med Tarantino-videoer. Kos dere, her er det mye gull:

5.1 Tarantino snakker om sitt forhold til kameraten Paul Thomas Anderson, og forklarer hvorfor han mener There Will Be Blood er et mesterverk, og hvorfor filmen er viktig for Inglourious Basterds:

5.2 Et videoessay av Matt Zoller Seitz (samme mann som stod bak videoessayene om Michael Mann), som tar for seg eksempler på Tarantinos briljante dialogscener:

5.3 Tarantino og Eli Roth (regissør, og skuespiller i Inglourious Basterds) på MySpace sitt nettvideokonsept Artist on Artist, der de intervjuer hverandre:

Artist on Artist with Quentin Tarantino and Eli Roth

5.4 Og til slutt; Tarantino på besøk hos David Letterman: