Coppola-dynastiet har fått enda en registemme, etter at Gia Coppola i går debuterte som spillefilmregissør under filmfestivalen i Venezia. Hvis vi skal tro de første reaksjonene fra pressen, er tenåringsdramaet Palo Alto en poetisk og sårbar coming of age-skildring – akkurat slik traileren antyder. Ord som også kan beskrive Sofia Coppolas debutfilm The Virgin Suicides.
Palo Alto er basert på en novellesamling med samme tittel av skuespiller James Franco (som i filmen medvirker i en birolle som suspekt forballtrener) og utfolder seg i byen Palo Alto, nord i California. Gia Coppola har selv omarbeidet novellesamlingen til et filmmanus, og var tidlig bevisst på at hun ville finne sin egen registemme uten for mye hjelp fra bestefar Francis eller tante Sofia. Noe kritiker Peter Debruge, i sin omtale for Variety, mener hun har lyktes med:
“Palo Alto” doesn’t seem to be saying anything new exactly, it boasts a clear and confident voice of its own, and it will be exciting to see where the young Coppola goes from here.
Palo Alto får også positiv mottagelse av Oliver Lyttelton hos The Playlist, som mener filmen er en sterk debut, og sammenligner den med en av fjorårets sterkeste oppvekstskildringer, The Perks Of Being A Wallflower:
(…) like the recent «The Perks Of Being A Wallflower» and «The Spectacular Now,» it’s all about the execution, and Coppola Jr. executes things pretty well. Aside from a few «Mean Girls»-ish moments of a broadness that doesn’t sit with the film around them, Coppola’s screenplay neatly restructures Franco’s source material into a deceptively tight narrative, and mostly proves to be raw, authentic and often very funny (…) The film’s as much about tone as anything, and Coppola does more to capture her characters’ listlessness with the filmmaking than you’d think possible for a first timer.
Traileren klarer også virkelig å gi en fornemmelse av intense stemninger, som later til å være smurt tykt utover Palo Alto. Fotoarbeidet til spillefilmdebutant Autumn Durald får også ros i de første anmeldelsene, og kan til en viss grad sies å minne om det vi finner i filmene til Sofia. Det sårbare utrykket, akkompagnert av de nydelige synthtonene fra Dev Hynes (best kjent under artistnavnet Blood Orange), gir traileren et nesten drømmeaktig utrykk.
Det blir også interessant å se om Emma Roberts i Palo Alto får utfordret sitt undervurderte talent – rollen ser i alle fall ut til å kle henne godt. Roberts har levert flere ypperlige skuespillerprestasjoner, blant annet i den svært underholdene chick-flicken Wild Child og stadig oversette Skrik 4, men opptrer sjeldent i filmer som kan gi henne anerkjennelsen hun fortjener. Derfor er det gledelig at både Variety og The Playlist trekker frem skuespillet i Palo Alto som en av filmens mange styrker. Bortsett fra etablerte Roberts, fremhever anmelderne debutanten Jack Kilmer. (Ja, han er sønnen til Val Kilmer, som selv spiller en liten – og visstnok kostelig – rolle i filmen.)
Sannsynligheten for at Palo Alto blir en av de mange amerikanske indie-perlene som aldri blir å se på norske kinoer er dessverre stor, så man bør nok sørge for å oppsøke filmen via festivaler eller hjemmevideo, straks muligheten byr seg. I mellomtiden får vi nøye oss med disse stillbildene og den forføreriske traileren (nederst).
*
*