«Et svar til Anette Svanes «Nostalgi er ikke redningen. Kanon, filmkritikk og ufeilbarlige helteskikkelser».» [2]

«Noe av det som blir synlig, som glipper fram, i Antonionis filmer, at vi er alt sammen, samtidig. Alt som er.» Forfatter Hanne Ørstavik skriver om sitt forhold til den italienske regissøren Michelangelo Antonioni. [1]

I år er det 50 år siden den italienske filmskaperen Michelangelo Antonionis kultfilmklassiker Blow-Up (1966) hadde premiere. Sørgelig nok ser den ut til å bli litt mer relevant for hvert år som går.  [2]

I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

Den feberaktige, foruroligende, men også forførende vakre avslutningen i L'Eclisse fullbyrder det som kanskje er Michelangelo Antonionis aller beste film. [1]

Apichatpong Weerasethakul har bemerket seg som en av 00-tallets mest besnærende filmskapere. Som kunstner er han umulig å bli klok på, men alltid fascinerende. [7]

Viktoria Winge gjør en glimrende jobb i Jakob Rørviks Scratch, en truende og vakker novellefilm som holder oss i ånde.