Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Panegyrisk mottagelse av Alfonso Cuaróns Gravity i Venezia

Panegyrisk mottagelse av Alfonso Cuaróns Gravity i Venezia

Av Truls Foss 28. august 2013


Alfonso Cuarón åpnet i dag filmfestivalen i Venezia til stående applaus. Science fiction-dramaet Gravity er regissørens første spillefilm på syv år, og forventningene har vært høye, men noe avventende før premieren.

Cuarón har tidligere stått bak filmer som Og mora di også, Children of Men og fantastiske Harry Potter og fangen fra Azkaban – Potter-filmatiseringen som løftet serien til et mesterlig nivå. Den meksikanske regissørens comeback har allerede blitt lovpriset av anmeldere fra blant annet The Guardian, Variety, The Playlist og The Hollywood Reporter:

“Gravity is about as visceral an experience as you can have in a cinema, it’s a technical marvel, and it’s a blockbuster with heart and soul in spades. It’s about the best opening to a film festival that you could ask for.”
-- Oliver Lyttelton, The Playlist

”At once the most realistic and beautifully choreographed film ever set in space, Gravity is a thrillingly realized survival story spiked with interludes of breath-catching tension and startling surprise. Not at all a science fiction film in the conventional sense, Alfonso Cuaron’s first feature in seven years has no aliens, space ship battles or dystopian societies, just the intimate spectacle of a man and a woman trying to cope in the most hostile possible environment across a very tight 90 minutes.”
-- Todd McCarthy, The Hollywood Reporter

”Of the many sights to behold in this white-knuckle space odyssey, a work of great narrative simplicity and visual complexity, it’s this image that speaks most eloquently to Cuaron’s gifts as a filmmaker: He’s the rare virtuoso capable of steering us through vividly imagined worlds and into deep recesses of human feeling.”
-- Justin Chang, Variety

Kritikerne later til å være enige om at Gravity gjør en modig og nyskapende vri på science fiction-sjangeren, og at den klarer å balansere karakterutvikling med nervepirrende rom-action på en mesterlig måte. Hovedrolleinnehaverne George Clooney og Sandra Bullock – som er de to eneste rollefigurene i filmen – får også ros for sine innsatser.

Ikke minst hersker det stor enighet om at fotoarbeidet til Emmanuel Lubezki (Children of Men, The Tree of Life) er fremragende; at kameraarbeidet gir en sterk fornemmelse av å sveve vektløst rundt i verdensrommet. Oliver Lyttelton fra The Playlist påpeker at Gravity er en av de (relativt få) filmene man virkelig bør oppleve i 3D.

Forventningene befinner seg med andre ord tett oppunder taket etter denne panegyriske mottagelsen – hvilket også medfører en viss risiko for å bli skuffet. La oss krysse fingrene for at Gravity faktisk er så god som disse første anmeldelsene tilsier.

Norsk kinopremiere er 25. oktober. 

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 8 kommentarer

  1. Thomas Wangsmo sier:
    28. august 2013, kl. 22:28

    Tvilsom bruk av ordet panegyrisk her, er det ikke? Det antyder vel at rosen på en eller annen måte er overdrevet eller kritikkløs, noe man jo ikke har forutsetninger for å si uten å ha sett filmen. Ikke for å være en av disse språkfascistene, altså, og beklager hvis jeg tar feil, men det ville jo vært synd om du skrev noe annet enn det du faktisk mente.

    Uansett, filmen, ut ifra traileren, ser unektelig spektakulær ut, men jeg må si at jeg tar disse tidlige kortanmeldelsene litt med en klype salt, og synes vel ikke ut ifra traileren at filmen ser så fantastisk god ut, kun ganske bra. Allikevel, Children of Men viste jo at regissøren har et veldig godt grep om sci-fi-sjangeren, så det er vel lov å håpe – det er langt mellom de fantastisk gode filmene om dagen. Noen som vet når/om Ain’t Them Bodies Saints kommer til Norge, forresten?

    Svar
    • Truls Foss sier:
      29. august 2013, kl. 03:39

      Panegyrisk kan som du sier brukes til å betegne overdrevent ros. Som Dag nevner kan det også brukes til å beskrive noe som er overstrømmende. I tillegg kan ordet brukes til å beskrive noe lovprisende/lovprise noe (noe mottagelsene unektelig kan sies å gjøre), som forhåpentligvis gir deg svar på hvorfor ordet er brukt i teksten ;).

      Har ikke peil på om Ain’t Them Bodies Saints får premiere i Norge, men krysser fingere og håper! Akkurat nå må jeg nok innrømme at jeg er mer spent på Gravity :)

    • Thomas Wangsmo sier:
      29. august 2013, kl. 13:45

      Aha, et ord med stort potensiale for mistolkning, med andre ord. Men takk, alltid fint å lære noe nytt. For øvrig gleder jeg meg en god del mer til Ain’t Them Bodies Saints. Det er sånne filmer som får meg til å dagdrømme om å bli distributør av utenlandske arthouse-filmer her til lands, fordi de plukkes ofte opp så sent, om de plukkes opp i det hele tatt. Men med 5 millioner innbyggere så er det vel begrenset hva man kan tørre å satse på også.

  2. Dag Sødtholt sier:
    29. august 2013, kl. 01:17

    Jeg tror det er vanlig i dag å bruke panegyrisk som «overstrømmende» uten at det egentlig ligger noe overdrevent i det.

    Svar
  3. Jannis sier:
    29. august 2013, kl. 10:20

    Det er mange som har prøvd å lage slik film før. Den beste er den med de beste effektene. Og akkurat på det området er ikke gravity den beste. For det er også viktig med skuespillere og de er inni romdrakter så det er vanskelig å sjekke om de er flinke :-)

    Svar
  4. Petter Storhaug sier:
    29. august 2013, kl. 11:54

    Jannis, hva snakker du om?

    Svar
  5. Karsten Meinich sier:
    29. august 2013, kl. 15:55

    Ain’t Them Bodies Saints – eksepsjonelt stemningsfull og poetisk film, som likevel har en klar, enkel narrativ. Durklangen i filmens Cannes-buzz var da også hørbar langs croisetten, og i ettertid har det fremgått at NonStop har kjøpt de skandinaviske rettighetene. (Og at det ‘forhandles’ om eventuell norsk kinovisning.)

    Men magefølelsen min er at dette er en type film kinodistributørene ikke vil komme til å ta inn her til lands. For «tilsynelatende mainstream» for de små; for «krevende» for de store. Eventuelt er det bare jeg som har fått hard hud og dystopisk erfaringshorisont etter mang en debatt om filmer som bør på norsk kino.

    Håper det var informativt, Thomas. Anbefaler deg å oppsøke filmen – om du får sett den på kino i Storbritannia eller et av de skandinaviske landenene, f.eks., på reise. Kanskje OIFF setter den opp i november (ikke umulig). Vi får se.

    Svar
    • Thomas Wangsmo sier:
      30. august 2013, kl. 16:07

      Takk, det var absolutt informativt. Da er det vel bare å krysse fingrene. Eller dra utenlands :-)

Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

«Backstage» (Foto: Giornate / Venezia)

Den norske co-produksjonen Backstage er valgt ut til Giornate-konkurransen i Venezia

Et utsnitt fra plakaten til «Priscilla», Sofia Coppolas nye film, som får verdenspremiere i Venezia.

Årets Venezia-program er klart: Nye filmer av Fincher, Coppola, Allen, Hamaguchi, Polanski, Mann, Anderson, m.fl.

Fra venstre: Paolo Sorrentinos «The Hand of God» og Jane Campions «The Power of God» (begge Netflix).
Venezia 2021

Filmfrelst #469: Venezia 2021 – Paolo Sorrentinos The Hand of God og Jane Campions The Power of the Dog

Utøya. (Foto: Wikimedia Commons, Hans A. Rosbach)

Eksklusivt: Her er den første plakaten til Paul Greengrass’ Netflix-finansierte 22 July

Filmfrelst #468: Venezia 2021 – Last Night in Soho og Mona Lisa and the Blood Moon
Podkast

Filmfrelst #468: Venezia 2021 – Last Night in Soho og Mona Lisa and the Blood Moon

Blikket utenfra i Paul Greengrass’ 22 July
Omtale

Blikket utenfra i Paul Greengrass’ 22 July [1]

Av Karsten Meinich

Fra venstre: Paul Schraders «The Card Counter» og Pablo Larraíns «Spencer».
Venezia 2021

Filmfrelst #470: Venezia 2021 – The Card Counter og Spencer [2]

Filmfrelst #413: Venezia 2020 – Kornél Mundruczós Pieces of a Woman og Gia Coppolas Mainstream
Podkast

Filmfrelst #413: Venezia 2020 – Kornél Mundruczós Pieces of a Woman og Gia Coppolas Mainstream

Del på Bluesky
Del på Facebook
montages.no/nyheter
«Heat» (1995).

Montages og Sosiologisk filmsalong inviterer til spesialvisning av Heat [1]

Festivalsjef Lisa Hoen og regissør Amanda Kernell (foto: Jamie Michael Bivard) / Céline Sciamma (foto: Claire Mathon/Arthaus).

Amanda Kernells Brace Your Heart åpner TIFF – Céline Sciamma gjester Tromsø

Bildetekst: «A Girl Unknown» vant Sølvspeilet. (Foto: Film fra Sør.)

Den kinesiske debutfilmen A Girl Unknown vant Film fra Sørs hovedpris

«Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv» (Apichatpong Weerasethakul, 2010).

Apichatpong Weerasethakuls nye spillefilm nærmer seg – er skutt på 16 mm [1]

Ethan Coen gjestet TIFF i 2024 (foto: Yngve Olsen.)

Coen-brødrene gjenforenes

Fra venstre: Tom Hiddleston og Genden Phuntsok i «Tenzing» og komponist Rebekka Karijord. (Bilder: Apple TV / Spectra Creative Agency)

Norsk komponist med Oscar-muligheter: Rebekka Karijord er HMMA-nominert for Everest-dramaet Tenzing (Apple TV)

Tommy Lørdahl (foto: Marte Stapnes/Filmklubbforbundet).

Filmklubbprisen 2026 tildeles Tommy Lørdahl

«Beetlejuice Beetlejuice» er Tim Burtons foreløpig siste kinofilm (foto: ® 2024 Warner Bros. Entertainment Inc. All Rights Reserved.).

Tim Burton samarbeider med forfatteren Kazuo Ishiguro om ny film

Flere artikler
gravity

Gravity2013

Regi

  • Alfonso Cuarón
Filmside
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies