Montages er offisiell mediepartner med Tromsø internasjonale filmfestival, og dekker årets utgave av festivalen med artikler, intervjuer og podkaster.

*

TIFF 2023: Endelig nærmer vi oss vinterens vakreste eventyr igjen – filmfestivalen i Tromsø går av stabelen 16.-22. januar 2023, og sjelden har vel festivalens åpningsfilm vært mer opplagt.

Som forventet er det Ole Giævers storfilm La elva leve som vil markere startskuddet vinterens festival i «nordens Paris». Prosjektet har en åpenbar regional forankring, og Giæver er for TIFF-veteran å regne. La elva leve forteller en historie som preget oppveksten til Giæver, som han tidligere har fortalt om i et intervju her på Montages: «Jeg er bekymret for de individualistiske tendensene i vår tid og drodlet en stund på hvordan jeg kunne prøve å tematisere det i en spillefilm, da Alta-saken dukket opp i minnet mitt. Familien min bodde i Alta da demonstrasjonene fant sted. Jeg var bare 2-3 år da, men faren min satt i styret i Folkeaksjonen mot utbyggingen, så [den historien] har alltid vært der, som en del av min oppvekst.»

Samtidig som La elva leve har en klar, personlig forankring i de virkelige hendelsene fra Alta-aksjonen, blir Giævers film en dramatisert fiksjonsfortelling. Prosjektets historiske forankring og sentrale handling presenteres slik av Norsk filminstitutt:

I 1978 vedtok Stortinget å bygge en demning i Alta-Kautokeinovassdraget, midt i hjertet av Sápmi, uten å ta hensyn til elvas betydning og verdi for det samiske folk. Det som begynte som en lokal naturvernsaksjon for å bevare elva utviklet seg til å bli et oppgjør mot den norske stats behandling av samene.

Midt oppe i det historiske dramaet står Ester [filmens hovedperson], som når det hele starter skjuler sin samiske identitet for å unngå å bli utsatt for rasisme. Når Ester etter hvert blir dratt med på demonstrasjonene begynner Esters personlige reise ut av skammen og hun er til slutt villig til å dø i kampen for samiske rettigheter.

Muligheten til å koble fortid med nåtid – protestaksjonene i Alta fant i hovedsak sted mellom 1979 og 1981 – har vært en inspirasjon for Giæver i arbeidet med å skrive manuset:

Det fins mye læring og inspirasjon i 70-tallets aktivisme, der nettopp den kollektive mobiliseringen og solidaritetstanken var så sterk. Da jeg begynte å gjøre research ble jeg enormt berørt av det samiske perspektivet. Mange husker kanskje Alta-saken primært som en miljøkamp, men den utviklet seg til å bli en protest mot den norske stats skamfulle behandling av samene. De personlige møtene jeg har hatt og historiene om diskriminering, rasisme og skam, men også grenseløst mot og viljen til å dø i kampen for samiske rettigheter, utgjør kjernen i denne filmens fortelling.

I hovedrollen finner vi Ella Marie Hætta Isaksen, kjent for sin karriere som popartist. Hun ble raskt folkets favoritt da hun deltok i NRK-programmet «Stjernekamp», og har senere også utmerket seg som miljøaktivist og ambassadør for samisk kultur.

Ole Giævers forrige kinofilm var det personlige, eksperimentelle essayet Fra balkongen (2017), og selv om det er åpenbart at La elva leve blir noe helt annet, satser vi på at Giæver utfordrer seg selv med originale fortellergrep – slik han har for vane å gjøre.