Claudia Cardinale, en av Italias og Europas mest ikoniske filmdivaer, er død, 87 år gammel. Hennes agent Laurent Savry skriver i en uttalelse, via AFP: “She leaves us the legacy of a free and inspired woman both as a woman and as an artiste.”
Gjennom 1960- og 70-tallet spilte Cardinale i en rekke klassiske filmer, regissert av noen av de største navnene i filmhistorien: Luchino Visconti (Rocco og hans brødre, Leoparden), Federico Fellini (8 ½) og Sergio Leone (Once Upon a Time in the West). Hun markerte seg også i amerikansk film, blant annet i Blake Edwards’ komedieklassiker The Pink Panther (1963) og Richard Brooks’ western The Professionals (1966). Med sin minneverdige røst, magnetiske tilstedeværelse og kombinasjonen av styrke og sårbarhet, ble hun en markant skikkelse i europeisk film.
Cardinale ble født i Tunis i 1938 i en familie med sicilianske røtter. Hun ble oppdaget gjennom en skjønnhetskonkurranse som tenåring, og kort tid etter begynte en filmkarriere som snart gjorde henne til et ikon for italiensk og internasjonal film.
Også i Norge satte Cardinale spor. Høsten 2008 besøkte hun Cinemateket i Oslo i forbindelse med et Visconti-retrospektiv. Der kastet hun glans over visningen av Leoparden og fortalte åpenhjertig om sine erfaringer med både Visconti og Fellini. «Luchino sa til meg: Du ligner en katt. Men du er en leopard!», fortalte hun den gang til Dagsavisen. Publikum fikk møte en superstjerne som fremdeles var vital og karismatisk, med sin uforglemmelige stemme intakt.
Hun arbeidet kontinuerlig gjennom mer enn fem tiår, og spilte også viktige roller senere i karrieren, som i Werner Herzogs Fitzcarraldo (1982). Cardinale ble hedret med en rekke priser, blant annet en æresløve i Venezia (1993) og en æresbjørn i Berlin (2002). Hun fortsatte å engasjere seg for filmkunsten helt til det siste, og hadde et særlig ønske om å støtte unge regissører.
Med Claudia Cardinales bortgang forsvinner en av de siste levende superstjernene fra 1960-tallets europeiske filmhistorie, og dersom man lenge har tenkt på å se en av disse klassikerne er jo anledningen nå meget god. Til inspirasjon, her er en Coup de Cœur-artikkel om Rocco og hans brødre.