Hollywood ble i dag en legende fattigere, da regissør og filmformidler Peter Bogdanovich (født 1939) gikk bort, 82 år gammel. Han døde av naturlige årsaker i sitt hjem i Los Angeles, ifølge The Hollywood Reporter.

For alle med et hjerte for filmhistorien blåser det en særlig vemodig vind over denne nyheten, da Peter Bogdanovich har vært en av de virkelige brobyggerne mellom epoker – en figur som både har laget nøkkelfilmer selv og vært en ustoppelig kraft som filmformidler. Gjennom sine nære vennskap med mastodonter som Orson Welles og John Huston, og ikke minst som intervjuer og dokumentarist av og om og med noen av de verste grinebiterne i filmhistorien, da særlig John Ford, spilte Bogdanovich en sentral rolle i å holde arven fra Hollywoods gullalder ved like, samtidig som han selv var del av en ny og viktig generasjon.

Som filmskaper fikk Bogdanovich nemlig sitt gjennombrudd i revolusjonen på 1970-tallet da en rekke nye amerikanske filmskapere – gruppert i betegnelsen New Hollywood – tilførte en uvurderlig, radikal energi og vitalitet til det som da egentlig var et konservativt Hollywood nede for telling. Med sine mest kjente filmer The Last Picture Show (1971), What’s Up Doc (1972) og Paper Moon (1973), laget på rad, befant Bogdanovich seg midt på 1970-tallet i senit av en av de viktigste bevegelsene innen amerikansk film.

Dessverre kom han som regissør selv aldri opp på nivå med sine samtidige kollegaer som Francis Ford Coppola, Steven Spielberg, Brian De Palma og Martin Scorsese, men ved siden av å fortsette å lage sine ulike spillefilmer også gjennom personlige tragedier og nedturer i karrieren bidro Bogdanovich enormt som entusiastisk formidler. Han skrev både filmbøker og lagde dokumentarer hele veien, helt frem til nylig – hans aller siste langfilm er treffende nok dokumentaren The Great Buster (2018), om stumfilmikonet Buster Keaton, som også faktisk kan strømmes på NRK TV nå.

Her i Montages vil vi hylle Bogdanovich og markere hans bortgang ved å hente frem igjen hans filmer i tiden som kommer, og for de som allerede har god kjennskap til de tre mest kjente fra 1970-tallet nevnt over, kan vi anbefale Mask (1985), debuten Targets (1968) og dokumentaren Directed By John Ford (1971) – bare for å nevne noen.