«Det essensielle er ikke dybden i den tematiske analysen, men virtuositeten i det pussige skråblikket på verden og menneskelige egenskaper, og Hjelperytteren inneholder en over førti minutter lang strekning som er ren perfeksjon.»

«En som deg søker å uttrykke noe eget med filmens materiale. Den søker en filmatisk nærhet til mennesker som lever med følelser i uvisshet, og er ikke særlig interessert i å pakke noe inn i en historie eller gjøre en konvensjon ut av livet.» [7]

Er norsk film på 2000-tallet en forestillingsverden fra midterste middelklasse bygget på Erlend Loes 90-tallsdrøm? Vi har lest Aksel Kiellands essay "Å investere i samtiden", og åpner for debatt. [25]