MIRAGE visker vekk skillene mellom fiksjon og dokumentar – bli bedre kjent med årets festivalprogram

MIRAGE blir arrangert for tredje gang denne uken, fra onsdag 11. – søndag 15. oktober. MIRAGE har, siden oppstarten i 2021, markert seg selv som et annerledes og forfriskende tilskudd til hovedstadens festivalflora.

Med undertittelen Film Festival For the Art of the Real har initiativtakerne bak festivalen hatt som premiss at de skal utforske og viske ut grensene mellom fiksjon og dokumentar. Filmfotograf Egil Håskjold Larsen (Amanda-vinner for Gunda) og produsent Racha Helen Larsen (Yellow Log) er de to ildsjelene som står bak MIRAGE. «Vi foretrekker å kalle alt for film, uansett. Det er metoden, tilnærmingen som avgjør, og også i år har vi filmer som flyter midt i mellom dokumentar og fiksjon,» forteller festival- og programsjef Rache Helen Larsen til Montages.

«Vi er veldig glade for årets program, med alt fra fire timer med matnerding i Frederick Wisemans Menus Plaisirs – Les Troisgros til uovertruffen, kvinnelig, sensitiv, cinematisk behandling av et beinhardt tema i Helin Celiks Anqa, eller en komprimert utforskning av en bitte liten øy ved navn Sable Island, der tang og tare fungerer som 16mm fremkallings-materialer, i Geographies of Solitude

MIRAGE er, som så mange andre filmfestivaler, rettet mot både publikum og bransje, men med et særlig fokus på filmhåndverk. Filmkunstnere fra hele verden gjester arrangementet for å dele sine erfaringer: «Mirage er både en publikumsfestival og Oslos egen bransjefestival, laget av filmskapere for filmskapere med fokus på filmhåndverket,» forklarer Egil Håskjold Larsen. «I år, som i fjor, forventer vi rundt tredve internasjonale gjester: filmskapere, klippere, lyddesignere, fotografer. Noen av de mest kreative fagfolka fra hele verden. Det vil være Q&A-seanser knyttet til de fleste filmene som vises.»

«Pacifiction» vises under MIRAGE, som får besøk av filmens regissør, Albert Serra.

Festivalen ønsker å være en arena for diskusjoner og faglige utvekslinger: «Vi er særlige glade for å oppleve så stor støtte fra bransjen til å lykkes med vår målsetting om å bygge en arena for regissører og andre kreative fagpersoner her i Oslo. Klippere, fotografer, lyddesignere, komponister – alle fortjener en festival som løfter frem og fordyper seg i deres arbeid. MIRAGE skal være et sted for å dele metoder og erfaringer knyttet til prosess med både pulibkum og bransje.»

I en politisert tid blir det stadig vanligere at festivaler har et tematisk omdreiningspunkt, som av og til kan virke begrensende, så MIRAGE blir en motvekt til denne utviklingen ved å fokusere på filmkunsten i seg selv og hvordan denne skapes: «Vi programmerer filmene basert på deres håndverksmessige kvaliteter, hvordan de er laget, fremfor hvorfor, eller om hva. Med filmkunsten som utgangspunkt, skal festivalen også ta opp dagsaktuelle temaer, men alltid med utgangspunkt i den audiovisuelle opplevelsen,» forklarer Racha Helen Larsen.

I tillegg til filmvisninger og seminarer, blir det stumfilmkonsert, såkalt live performance cinema («In Visible Light») med den italienske kunstneren Gianmarco Donaggio, radio cinema (eller «lesekonsert») om Oslofjorden med Ane Hjort Guttu og Mari Kvien Brunvoll, fotoustilling med Fin Serck-Hanssen («Orgasm Addicts» og «North Sea Pioneer Divers») og boklansering, samt flere poesilesninger, jazzkonserter og DJ-seanser.

Fredag 13. blir Vega Scene forvandlet til en nattklubb, Mirage Cinema Club, og fra 23.00–03.00 er det gratis adgang til alle visninger. Arrangementet er lagt opp slik at man kan bevege seg inn og ut av salene som man vil. Eksempelvis vises nittitallsfilmen Blade med Wesley Snipes på VHS i sal 3 parallelt med et kortfilmmarathon i Sal 2.

Vi snakker med andre ord om en festival som legger sin sjel i å skape en ramme rundt visningene. Ikke desto mindre er filmene i seg selv trolig viktigst for de fleste av Montages’ lesere, så vi runder av artikkelen med et knippe anbefalinger: Ingen nålevende dokumentarist har hatt større innflytelse enn Frederick Wiseman, en institusjon i amerikansk film. Nå er han i midten av nittiårene, men fortsatt ikke geriatrisk, for Menus Plaisirs – Les Troisgros er en av hans beste filmer. I fire timer følger Wisemans observerende kamera alt som foregår på La Maison Troisgros, en berømt fransk restaurant med tre Michelin-stjerner.

Nesten like lang er spanske Albert Serras 163 minutters tropiske horror, den Lynch-aktige Pacifiction. Mange kåret Pacifiction til fjorårets store kunstfilm, og til slutt vant den FIPRESCIs internasjonale kritikerpris. Serra er blant regissørene som gjester festivalen, og vil være til stede på noen av visningene av både Pacifiction og eksperimentelle Liberté. Lubna Playoust har remaket Wim WendersRoom 666, der han intervjuet en rekke berømte regissører om filmens fremtid under Cannes-festivalen i 1982. Playousts versjon, Room 999, er mest av alt en oppdatering som tar pulsen på filmkunstens status quo, og i likhet med Serra gjester hun festivalen og deltar i samtaler underveis.

Litauiske Jonas Mekas er en legende innen avantgardefilm, og hans hovedverk As I Was Moving Ahead Occasionally I Saw Brief Glimpses of Beauty (2000) fikk fornyet oppmerksomhet da det havnet på Sight & Sounds liste over historiens beste filmer i vinter. MIRAGE skal vise et utvalg av kortfilmene hans, samt dokumentaren Fragments of Paradise, som er en hyllest til Mekas’ innflytelse og bidrag til «the art of the real». Det blir også et gjensyn med Erik Gandinis Berlusconi-kritiske, suggererende dokumentar Videocrazy, som det er vanskelig å forestille seg at har blitt mindre aktuell siden den hadde premiere i 2009.

Av norske filmer i programmet, utmerker Ellen Ugelstads sjangerhybrid The Recovery Channel seg. Filmen plasserer tvang innen norsk psykiatri under lupen og tar oss med inn i en fiktiv nyhetssending som går i dybden på psykisk helse, menneskerettigheter og tvang. Ugelstad står tidligere bak essayistiske Making Sense Together, som også utforsket forholdet mellom makt og avmakt i psykiatrien (les vårt intervju), og har etablert seg som en egenrådig filmstemme som arbeider i åpne rom mellom forskjellige sjangere og uttrykksformer. De siste årene har hun bemerket seg med hele to vinnere av Gullstolen i Grimstad, kortfilmene Den grønne dalen og The Wonders Beneath the Sea.

For å hjelpe publikum har festivalen selv foreslått to festivalløyper, der programmererne har kuratert visninger og arrangementer som utgjør en helhet.