Filmfrelst #414: Robert Bresson og L’argent (1983)

Robert Bressons «L'argent» (1983)

Cinematekene er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Fra og med torsdag 17. september vises Robert Bressons L’argent (1983) – mer info finnes her, eller sjekk oversikten hos ditt cinematek.

Franske Robert Bresson har en helt sentral og ufravikelig plass i filmhistorien, sist understreket av Sight & Sounds kåring av tidenes beste filmer i 2012 da han var regissøren med flest titler (syv) representert på topp 250. (Joachim Trier plasserte hele Bressons oeuvre på sin topp 10.)

Med sine tretten spillefilmer laget gjennom en 40 år lang periode fra 1943 til 1983, formet Bresson et filmspråk og en metodikk som har hatt stor innflytelse både på andre filmskapere og på vitenskaplige studier av hele kunstformens mulighetsrom.

Cinemateket i Oslo har nå i august og september kjørt et Bresson-retrospektiv bestående av ni titler, og selv om vi retter søkelys på Bresson i denne episoden tar vi oss ikke vann over hodet ved å aspirere til å sette ord på hele sakskomplekset rundt kunstnerskapet hans. Med hovedfokus på Bressons siste film – svanesangen L’argent (1983) – snakker vi oss gjennom våre ferske opplevelser med noen av filmene, og hvorfor de gjør inntrykk.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og Cato Fossum fra Filmklubbforbundet.

God lytting!

Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

Christoffer Ødegården sier:

17. november 2020, kl. 15:57

En venn av meg uttalte engang at hvis ingen stoppet Bresson ville han uten tvil ha fulght opp Min venn Balthazar med en bordplate som hovedperson – og med tanke på hvor gjennomgående dører blir brukt i L’argent (og spesielt også A Gentle Woman) hadde han kanskje meget rett.

Svar
Christoffer Ødegården sier:

17. november 2020, kl. 17:11

Det morsomme her er at når dere sa at det var vanskelig å anbefale en Bresson film for de som ikke likte L’argent skulle jeg nettopp til å si Diary of a Country Priest (som forsåvidt har vært min favoritt fra Bresson lenge – men merkelig nok en av bare tre jeg ikke har sett flere ganger – tar den snart). A Man Escaped, samt Bressons tidligste filmer er også mulige anbefalinger siden de er mye «mykere» og har ikke den samme følelsen av en ond/kald verden. Spesielt A Man Escaped føles nesten varm – i alle fall for Bresson – og hvis noen for eksempel liker Le Trou (av Becker) men ikke Pickpocket, L’argent, osv. er nok AME en god anbefaling.

Det som er meget viktig å vite er at Bresson ikke startet som «Bresson», han hadde en gradevis tilnærming minimalismen, og tok det også i mange forskjellige retninger – slik som for eksempel The Trail of Jean of Arc som følger Pickpocket også er dialogbasert, men kun viser handlig og kutter alt ekstra (filmen er kun 64 minutter lang). Jeg vil fortsatt si at Angels of Sin and Ladies of the Park er blant de mest interessante franske filmene fra 40-tallet – for selv om de er langt mer «normale» har de fremdeles et meget sterkt uttrykk (kanskje nærmere Cluzout).

Det er også en meget interessant reise å se hvordan Bresson utvikler stilen sin fra film til film. Det er vanskelig å si hvilken film var den første som virkelig hadde «Bresson-følelsen», men jeg tror det mest populære forslaget er Pickpocket – og fra den filmen var han også utvilsomt «Bresson».

Svar

Din kommentar

Christoffer Ødegården sier:

17. november 2020, kl. 15:57

En venn av meg uttalte engang at hvis ingen stoppet Bresson ville han uten tvil ha fulght opp Min venn Balthazar med en bordplate som hovedperson – og med tanke på hvor gjennomgående dører blir brukt i L’argent (og spesielt også A Gentle Woman) hadde han kanskje meget rett.

Svar

17. november 2020, kl. 17:11

Det morsomme her er at når dere sa at det var vanskelig å anbefale en Bresson film for de som ikke likte L’argent skulle jeg nettopp til å si Diary of a Country Priest (som forsåvidt har vært min favoritt fra Bresson lenge – men merkelig nok en av bare tre jeg ikke har sett flere ganger – tar den snart). A Man Escaped, samt Bressons tidligste filmer er også mulige anbefalinger siden de er mye «mykere» og har ikke den samme følelsen av en ond/kald verden. Spesielt A Man Escaped føles nesten varm – i alle fall for Bresson – og hvis noen for eksempel liker Le Trou (av Becker) men ikke Pickpocket, L’argent, osv. er nok AME en god anbefaling.

Det som er meget viktig å vite er at Bresson ikke startet som «Bresson», han hadde en gradevis tilnærming minimalismen, og tok det også i mange forskjellige retninger – slik som for eksempel The Trail of Jean of Arc som følger Pickpocket også er dialogbasert, men kun viser handlig og kutter alt ekstra (filmen er kun 64 minutter lang). Jeg vil fortsatt si at Angels of Sin and Ladies of the Park er blant de mest interessante franske filmene fra 40-tallet – for selv om de er langt mer «normale» har de fremdeles et meget sterkt uttrykk (kanskje nærmere Cluzout).

Det er også en meget interessant reise å se hvordan Bresson utvikler stilen sin fra film til film. Det er vanskelig å si hvilken film var den første som virkelig hadde «Bresson-følelsen», men jeg tror det mest populære forslaget er Pickpocket – og fra den filmen var han også utvilsomt «Bresson».