Pernilles topp 20, 2018

Dette er en del av Årets beste filmer – topplister for 2018

Hopp rett til

Neste:  Roskvas topp 10, 2018»


Det er ikke mange filmer som får æren av å pryde soveromsveggen, telefondekselet og ta opp omlag en tredjedel av innholdet i samtaler med andre. Luca Guadagninos adaptasjon av André Acimans fantastiske roman ved samme navn er usedvanlig billedskjønn; nydelige skuespillere med autentisk kjemi, vidunderlig åttitallskoloritt, hjerteskjærende låter av Sufjan Stevens og pittoreske omgivelser i et landlig Italia.
Men det er under overflaten filmens hjerte ligger, og det er umulig å ikke la seg rive med av den forvirrende romansen mellom Elio og Oliver. Og det er godt å se en film der familiemedlemmer gir hverandre støtte og viser respekt; Michael Stuhlbarg får en hederspris som verdens beste pappa på film, etter den allerede klassiske far-til-sønn-monologen mot slutten. Ord blir fattige om jeg skal forsøke å beskrive hvor mye denne filmen har grepet meg: Call Me by Your Name vil for alltid bli stående som en av mine all time-favoritter.

«I cannot start my day with a confrontation. I simply have no time for confrontations.» Verdens beste Daniel Day-Lewis takker for seg på mesterlig vis, som den elegante, men uspiselige Reynolds Woodcock – en skikkelse med øye for detaljer og et hjerte av sten. Paul Thomas Andersons bokstavelig talt sømløse periodedrama er satt til et fiktivt motehus i England på 50-tallet, der hvert eneste haute couture-plagg, hver eneste tråd er vurdert og perfeksjonert. Den vekselvis iskalde og fintfølende relasjonen mellom Woodcock og musen hans, Alma (Vicky Krieps), er fascinerende å følge, og Leslie Manville stjeler alle scenene hun er med i som den standhaftige søsteren Cyril. Formspråket er naturligvis utsøkt, fra teksturen i 70mm-fotoet, ikomponist Jonny Greenwoods stemningsfulle toner til det overdådige kostymedesignet – filmen lever lever i sannhet opp til hovedpersonens krav. Perfekt.

Steven Soderberghs dritkule “mellomfilm” Unsane fant tragisk nok aldri veien til norske kinoer. Hva Soderbergh har fått til med en iPhone 7 Plus, hvordan han har gjort de tekniske begrensningene til fordeler, er i seg selv en stor opplevelse. Unsane er en psykologisk thriller som utspiller seg på et mentalsykehus, og den oppfinnsomme kamerabruken og lave bildekvaliteten skaper en helt spesiell, «stygg» og klaustrofobisk atmosfære. Vi formelig trekkes inn i hovedperson Sawyer Valentinis vanvidd (glimrende spilt av Claire Foy), og får oss til å stille spørsmålstegn rundt hva som er virkelighet og hva som er illusjon. Med Unsane viser Soderbergh at det beste i verden er gratis: En god idé.


Det kan virke som at manusforfatter og regissør Paul Schrader, nå i en alder av 72 år, har hatt en slags åpenbaring under arbeidet med First Reformed. Ethan Hawke spiller pastoren Ernst Toller, en god mann og rådgiver, som gjennomgår en håndfull personlige kriser: sorgen over sønnen som mistet livet i krigen i Irak, helseplager og potensiell kreft, og den voksende tvilen rundt sin egen tro. Alt foregår i det stille, og i et tempo som tar seg god tid, nok til å bygge opp spenningen mot det voldsomme klimakset. Spesielt inntrykk gjør møtet med Michael, spilt av den for meg ukjente Philip Ettinger, en klimadeprimert og tilsynelatende suicidal «klient». Schrader dyrker en jordnær stil, samtidig som han utforsker det spirituelle, og stiller mange spørsmål jeg blit sittende å tenke på i etterkant. For et comeback!

Den 28 år gamle regidebutanten Bo Burnham har bakgrunn fra stand-up-miljøet, men aller viktigst for Eighth Grade er nok hans mangeårige erfaring som YouTuber. Nykommeren Elsie Fisher spiller Kayla, en klein åttendeklassing med egen YouTube-kanal, villig til å gjøre alt for å passe inn og bli anerkjent. Er det noe tusenvis av ungdomsfilmer har vist oss fra før, er det at skolehverdagen er vanskelig for dem som ikke er populære blant medelevene. Det ingen har mestret å virkelig formidle tidligere, er hvor mye verre alt dette kan bli når man blander inn sosiale medier. I Eighth Grade får vi føle på den skremmende mobilavhengigheten og tomrom som oppstår som et resultat av denne – jeg kan ikke unngå å reflektere over hvor heldig jeg var som ikke måtte forholde meg til sosiale medier i de tidlige tenårene. Kaylas far er nydelig spilt av Josh Hamilton, men Fishers Kayla stjeler alle scenene hun er med i – i all sin usminkede, pinlige og sårbare prakt.

Danske Team Hurricane er årets feministiske fyrverkeri, en glitrende og neonfarget regidebut av Annika Berg med unge kvinner både foran og bak kamera. En jentegjeng bestående av åtte eksentriske individer inviterer oss tett på både i fellesskapet som dannes og hver enkelt av dem. Uten filter deler de av sine innerste tanker og vanskeligste erfaringer. Jentene blir kjent med hverandre på den lokale fritidsklubben, som skal legges ned – og til ingen nytte forsøker de å reversere politikernes dårlige avgjørelse via et kunstprosjekt, Med årets kuleste soundtrack, en dokumentarisk nerve og eksperimentelle stilgrep føles Team Hurricane som noe helt unikt og uforglemmelig. Berg diskuterer temaer som selvskading, kroppspress og identitet på en klok og varsom måte, i en film som burde bli pensum for alle tenåringer, også i Norge. Sidenote: Soundtrack-låta «Fade Away» av Hannah Diamond var den mest spilte på Spotify hos meg i 2018. Ta det som en anbefaling.

07Suspiria

suspiria
Italia, Tyskland, USA, 2018

Grusomme, vakre Suspiria! Luca Guadagninos tolkning er fri for remake-bismak, og hyller Dario Argentos mesterverk fra 1977, uten å kopiere. De viktigste elementene er intakte i nyversjonen: det mystiske dansekompaniet, ubehagelige Madame Blanc og den nyankomne studenten og prakteksemplaret Susie Bannion. Giallo-tropene er visket vekk, og den okkulte uhyggen innenfor akademiets vegger står skarpere i fokus. Dakota Johnson, Tilda Swinton og Mia Goth gjør inntrykk ute på dansegulvet, men med de mange kunstnerne bak kameraet spiller strengt tatt førstefiolin. Filmen rommer noen av årets mest slående enkeltscener, blant annet en makaber telekinetisk drapsscene som bokstavelig talt setter seg som en krok i ryggmargen. Når inntrykkene fra første visning har lagt seg, er det bare å planlegge neste, for Suspiria vokser for hvert gjensyn.


2018 var ikke bare Guadagninos år, men også Spielbergs! The Post og Ready Player One ble ferdigstilt omtrent samtidig, og resultatet bærer preg av at Spielbergs skaperglede er større enn noensinne. Mens biografiske The Post tar for seg den vanvittige avsløringen av den amerikanske regjeringens militære innblanding i Vietnam-krigen, følger vi tenåringen Wade Watts i et dystopisk 2045 i Ready Player One, der virkelighetsflukten kommer i VR-form, i det fantastiske dataspilluniverset Oasis. I førstnevnte skaper følgesvenn og fotograf Janusz Kaminski magi av så «tørre» ting som skrivemaskiner, avistrykkerier og sprutende bitcoins. Begge verkene drives også av det store kappløpet – enten det er mot tiden, utpressing og en konkurrerende avis, eller på jakt etter ledetråder i Oasis. Den tykke Spielberg-signaturen i både kameraarbeid og klipp skaper en helt spesiell intensitet som virkelig fortjener det største lerretet du kan finne.

09Lady Bird

lady-bird
USA, 2017

En av årets mest etterlengtede filmer var Greta Gerwigs regidebut – som vi fra før av har skjønt at er hjernen bak to av hennes samlivspartner Noah Baumbachs beste filmer, Frances Ha og Mistress America. Gerwigs personlige skildring av en ung jentes (Saoirse Ronan) trang til å unnslippe det ordinære livet i Sacramento tar for seg erfaringene man høster før voksenlivet kan begynne: den første forelskelsen og debutene som hører til, et turbulent (men i grunnen kjærlig) forhold til sine foreldre, forventningspress, prestasjonsangst og et ambisjonsnivå som strekker seg lengre enn man makter å håndtere. En all-inclusive-coming of age-film!

Jeg var slett ikke overbegeistret for Tangerine (2015), men med The Florida Project viser regissør Sean Baker seg som noe langt mer enn en gimmick. Med et grelt motell utenfor Walt Disney World som bakteppe blir vi kjent med leietagerne som bor og jobber i et slags fellesskap, med 6 år gamle Moonee og vennene hennes i front. De leker, spiser is og har sommerferie, slik barn bør, men på skyggesiden ulmer voksenverdenen, preget av ressurssvake foreldre og hendelser barn aldri burde være vitne til. Baker gjør klokt i år dyrke en observerende regi, og takket være et ensemble bestående av uhyre talentfulle, uprofesjonelle skuespillere (med Willem Dafoe som et unntak), oppleves filmen sjeldent autentisk.

11. Toppen av ingenting (Månsson, Petersén)
12. Harajuku (Svensson)
13. Private Life (Jenkins)
14. I, Tonya (Gillespie)
15. The Work (McLeary, Aldous)
16. Den skyldige (Möller)
17. Savnet (Zvyagintsev)
18. Røverdatter (Haugan)
19. A Quiet Place (Krasinski)
20. Matangi / Maya / M.I.A (Loveridge)

Hederlig omtale: «Spider-Man: Into the Spiderverse», «Mandy», «The Shape of Water», «Cold War», «Brakland», «Filmworker», «A Star is Born»,«The Incredibles 2», «Utøya 22. juli», «You Were Never Really Here», «Mission Impossible: Fallout», «Girl», «Lady Macbeth», «Isle of Dogs».

Klapp på skulderen: «22. July», «Dragged Across Concrete»,«Coco», «120 slag i minuttet», «First Man», «Dogman», «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri», «Tully», «Hereditary», «Sorry to Bother You».

Mest overvurderte: «Roma», «Leave No Trace», «BlacKkKlansman», «The Ballad of Buster Scruggs», «Grensen».

Pisk på ryggen: «Downsizing», «Avengers: Infinity War», «Jurassic World: Fallen Kingdom», «Love, Simon», «Mamma Mia: Here We Go Again!», «Beast», «I Can Only Imagine», «Don’t Worry, He Won’t Get Far on Foot», «Halloween», «Mannen mot strømmen», «Aquaman».

Ikke sett: «All the Money in the World», «Unknown Soldier», «Molly’s Game», «Revenge», «Solo: A Star Wars Story», «Ulydighet», «Sommer 1993», «Mordene i Kongo», «En affære», «The Girl in the Spider’s Web».

Dette er en del av Årets beste filmer – topplister for 2018

Hopp rett til

Neste:  Roskvas topp 10, 2018»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>