BIFF 2015: Årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) er nå i gang, og i denne artikkelen trekker vi frem fem filmanbefalinger fra festivalprogrammet.
BIFF smykker seg med tittelen «Norges største filmfestival», og ikke uten grunn: festivalprogrammet er tettpakket og mangfoldig, med sin tunge satsning på dokumentarer som en ryggrad i utvalget, og med et særdeles godt utvalg av høydepunkter fra festivalsesongen i første halvdel av 2015.
I våre fem anbefalinger nedenfor har vi forsøkt å balansere titler som har bekreftet norsk kinodistribusjon med filmer som på BIFF får en av sine sjeldne kinovisninger i Norge. Festivalen varer frem til og med 30. september.
*
The Assassin (Hou Hsiao-hsien)
Hvis du bare skal se én festivalfilm i år, la det bli Hou Hsiao-hsiens The Assassin. Filmen var det uomtvistelige høydepunktet for oss i Montages på årets Cannes-festival, og dette comebacket fra den taiwanesiske mesterregissøren Hou har ekstraordinære kunstneriske kvaliteter, som må oppleves i en kinosal. Fortellingen er gåtefull, men selve plottet er sekundært i det første møtet med filmen – der de vakre bildene og fascinerende stemningene drar oss inn ene og alene med visuell kraft. BIFF skriver selv om The Assassin at den «er Hous første bidrag til den kinesiske kampsportsjangeren wuxia, men på tross av sjangerens tradisjoner for action og vold, preges den likevel av regissørens karakteristiske sans for stil og tempo.» Presist. Hør også vår podkast om filmen, publisert i forbindelse med Cannes-festivalen. Filmen kommer på kino i 2016.
Her er visningstidspunktene for The Assassin på BIFF.
*
Embrace of the Serpent (Ciro Guerra)
Den colombianske regissøren Ciro Guerra etablerte et forhold til det norske publikum med Djevelens trekkspill, som gikk på kino her til lands i 2010. Guerras nye film, Embrace of the Serpent, er et kunstnerisk steg opp for regissøren – filmen er slående og mystisk, med sekvenser av sitrende spenning og poesi om hverandre. Guerra anvender en Heart of Darkness-lignende fortellerstruktur for å dykke ned i det mørket som er Colombias kolonihistorie, og forholdet mellom urbefolkningens åndelighet og den hvite manns mangel på sådan. Embrace of the Serpent tok Montages med storm i Cannes, og byr på en særdeles minneverdig kinoopplevelse for den nysgjerrige. Filmen har ikke norsk kinodistribusjon.
Her er visningstidene for Embrace of the Serpent på BIFF.
*
The Wolfpack (Crystal Moselle)
«Movies can change your life, but can they save it? For most people that probably sounds foolish, but the six brothers featured in the astonishing documentary The Wolfpack aren’t most people.» Slik begynner filmkritiker Manohla Dargis hos The New York Times sin anmeldelse av dokumentaren The Wolfpack, som er den eneste av våre BIFF-anbefalinger vi ikke selv har sett – men som vi aller mest ønsker å se. Filmen ble en darling på Sundance-festivalen i januar i år, og virker å være et interessant portrett av en brødreflokk utenom det vanlige. (De er også cineaster utenom det vanlige.) Filmen fikk i sommer både anerkjennelse av kritikerne og publikum på kino i USA, og nå vises den altså i Bergen. Filmen har ikke norsk kinodistribusjon.
Her er visningstidene for The Wolfpack på BIFF.
*
Queen of Earth (Alex Ross Perry)
Regissør Alex Ross Perry har i flere år utmerket seg på den amerikanske indiescenen med sine idiosynkratiske filmer, fra debuten Impolex (2009) til gjennombruddet Listen Up Phillip (2014), og nå med Queen of Earth – som har festivalpremiere i Berlin i februar. Vi så filmen der, og Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen skrev følgende om filmen i vår oppsummering: «Bergmans Persona og Altmans 3 Women møter en touch Polanski i Queen of Earth – et klamt kammerspill mellom to venninner (Elisabeth Moss og Katherine Waterston), satt til et avsidesliggende sommerhus. Perry lykkes virkelig med å skape en uggen atmosfære, takket være et uttrykksfullt produksjonsdesign og Penderecki-inspirert originalmusikk.» Filmen er intens og tidvis uhyggelig, drevet frem av formidable skuespillere. Queen of Earth har ikke norsk kinodistribusjon.
Her er visningstidene for Queen of Earth på BIFF.
*
Tale of Tales (Matteo Garrone)
Matteo Garrone imponerte stort med mafiaskildringen Gomorra i 2008, men falt av vår radar etter det kunstneriske mageplasket i mediesatiren Reality (2012). I år var han tilbake i Cannes med det fargerike eventyret Tale of Tales («Il racconto dei racconti»), og til tross for en god porsjon skepsis, forlot vi salen med et stort smil om munnen: Tale of Tales viser at Garrone har et stort spenn som filmskaper. Tale of Tales er en fabel med stor F; et univers med groteske motiver og en uironisk fortellertone, som gir de elleville eventyrene en overraskende allegorisk og moralsk tyngde. Med utgangspunkt i et stilisert og tilsynelatende distanserende visuelt uttrykk, når filmen inn til oss underveis, og avsluttes på en måte som binder sammen og løfter delene. Dette er rett og slett fabelaktig underholdning, og filmen får heldigvis norsk kinopremiere – passende nok i romjulen.
Her er visningstidene for Tale of Tales på BIFF.
*
Sjekk også ut hele BIFF-programmet på festivalens hjemmesider.