I anledning de digitale cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim sitt ukentlige arrangement Torsdagsfilmen, vil Montages hver uke presentere en artikkel relatert til ukas film. Resten av programmet og mer informasjon om arrangementet finner du her. God film! Trollmannen fra Oz vises torsdag 26. april kl. 18.00 på alle cinematekene (unntatt Bergen, som viser den kl. 19).
*
«Toto, I’ve got a feeling we’re not in Kansas anymore.» Dorothys (Judy Garland) kjente ord til sin kjære terrier i det hun ankommer eventyrlandet Oz er forlengst blitt en del av våre populærkulturelle referanser, i likhet med filmen selv. Kritikerrost, men på ingen måte en blockbuster da den kom i 1939, har Victor Flemings Trollmannen fra Oz sakte, men sikkert sementert sin posisjon som en av de største klassikerne i Hollywoods historie. Dermed har det også kommet et stort antall restaureringer og nyutgivelser gjennom årene.
Nyutgivelsen i 1955 ble toneangivende da den presenterte åpningen, slutten og Kansas-sekvensene i ren svart/hvitt, der de opprinnelig hadde vært sepia-farget for å maskere overgangen til Technicolor-landskapet i Oz (men samtidig opprettholde skillet mellom en grå og matt virkelighet og en fargesprudlende eventyrverden). For 50-årsjubileet og VHS-utgivelsen i 1989, ble imidlertid de originale fargetonene reinstallert. Siden har det dukket opp både Laserdisc og DVD-utgivelser i varierende kvalitet.
Men det var først med 70-årsjubileet og Bluray-utgivelsen i 2009 at filmen fikk sin definitive presentasjon. Med en høyt oppløselig 1080p/VC-1-behandling glitrer gullslott om kapp med Dorothys rosenrøde kinn uten at de markante fargene glir over i hverandre, i hvert fall ikke mer enn det Fleming opprinnelig hadde tenkt. Øvrig bildestøy (skraper, vertikale linjer, ‘støvkorn’) er minimert betydelig, som betyr at detaljnivået endelig kan beundres uhindret, enten det er glidelåser, sømmer, planteliv eller rynker i ansiktene på karakterene.
Uten å bli altfor teknisk, er det verdt å ta med seg et sitat fra digitalbits.com:
Warner has remastered Oz for Blu-ray using its trademark Ultra Resolution process, but this time at a stunning 8K resolution – the first time a feature-length dramatic film has been mastered at 8K! (MPI’s Baraka documentary is the only other film to date to have been given such treatment.) What’s even more amazing about this, is that each strip of the 3-strip Technicolor negative required 8K scanning, and then had to be repaired of imperfections and properly aligned to the other elements.
Resultatet er et makeløst kontrastnivå (særlig i de mørkere delene av fortellingen) som samtidig opprettholder det ‘filmiske’ ved uttrykket. Personlig har jeg opplevd at en del nyere filmer nesten blir så sylskarpe i sin Blu-ray-oppløsning at de mister noe av sitt særpreg; at de nesten fremstår som dagsåper mer enn påkostede spillefilmer. Dette er ikke tilfelle med Trollmannen fra Oz. Tvert i mot fremstår den like varm og duset som den antagelig var i 1939. Flemings velkjente fargefiltre drypper fra hvert eneste håndlagede stykke av filmsettet.
Lydsiden har også fått en markant oppgradering. Remikset i 5.1 Dolby TrueHD flakser heksens flyvende apehær nå fra høyttaler til høyttaler og simulerer tilnærmet surround for en film som selvsagt ikke var beregnet for det i utgangspunktet (den originale mono-miksen er også tilgjengelig for purister). Herbert Stotharts originalmusikk (ispedd sitater fra klassisk musikk) fremstår nå med mye høyere grad av instrumentrikdom, mens Harold Arlens sanger – inkludert eviggrønne Over the Rainbow – får den posisjonen de fortjener som både historieforteller og autonomt spektakkel.
Nei, vi er definitivt ikke i Kansas lenger. Bilder sier mer enn tusen ord, så for å gi dere en liten pekepinn, følger en serie stillbilder fra nyutgivelsen under. Men jeg anbefaler heller å se den på et kinoanlegg for den optimale opplevelsen:
