Film fra sør 2011: Dokumentarist og kunstner Pål Hollender drar tilbake til Afghanistan for å oppsøke gutten Ali Sajjad han intervjuet for ti år siden. Dette er utgangspunktet i dokumentaren som viser seg å ikke bare handle om å finne et tidligere intervjuobjekt.
Med sin usympatiske og direkte tone leder Pål oss gjennom Afghanistan og gir oss et strukturert innblikk i synspunktet fra mannen på gata (og én kvinne) på okkupasjon, daglige selvmordsbomber og håpet om en bedre fremtid for alle parter. Hans mål er å finne tilbake til den nå godt voksne ungdommen Ali; den opplyste og håpefulle unggutten som han ikke engang vet om er i live.
I korte glimt av det ti år gamle opptaket ser vi Ali Sajjad, en ung gutt som arbeider i sin fars butikk. Han snakker overraskende godt engelsk, har et positivt syn på livet og klare meninger om hva som skjer i landet hans. Uredd viser han sitt tidligere hjem som ligger i ruiner, fullt av aktive miner. Den observerende dokumentaristen får et innblikk i et sinn som ikke enda er blitt besudlet av sinne og hat.
Gjennom intervjuer av det afghanske folk skaper han en klar kontakt, ofte blir lerretet som et vindu fordi Pål unngår overfladiske teknikker og støtter seg på en enkel og konkret form. Pål er ikke fremtredende som filmskaper, og fokuset ligger på menneskene han snakker med. Sterke bilder av selvmordsbombere og død er en stadig påminnelse på hva disse menneskene lever med hver dag, mens Pål de siste ti årene har levd forholdsvis trygt med hus og hage i sverige.
Det kan virke som om opptaksperioden var kortvarig, for innholdet gir ikke inntrykk av å gå like dypt som en kanskje skulle ønsket. Filmen er også noe ensidig, men hensikten med reisen hans er ikke å gi et balansert syn fra begge parter. Snarere å gi et detaljert syn fra de som må gi fra seg sin frihet og sine liv. De taler direkte og ærlig gjennom Påls kamera, og selv står han på sidenlinjen og videreformidler budskapet. Hans nærvær i et land okkupert av vestlige makter er komplisert og følsomt, og selv om det virker som han trår varsomt virker målet om et gjensyn med Ali Sajjad vanskelig å oppnå.
Etter å ha introdusert hensikten med reisen – å finne Ali, skifter filmens fokus til folket og gjennom deres tanker om frykt og sinne, skjønner vi at filmen egentlig handler om å finne sannheten, å finne stemmen til folket og forstå hva som foregår i et kaotisk land. Intervjuene med Ali skjedde for ti år siden, samtidig som USA startet sin invajson av Afghanistan. Idéen om Ali blir således snart til noe annet enn en gutt. Han symboliserer den tapte uskylden, og den fortapte fremtiden til et folk som slites i stykker av korrupsjon og okkupasjon samtidig som NATO og USA hele tiden lover fred. Nå etter ti år starter USAs tilbaketrekning og Pål Hollander bruker dette som tidspunkt for sin dokumentering av folkets røst.
Finding Ali vises i anledning Film Fra Sør i Oslo, i samarbeid med Det Kritiske Rom. En samtale med regissøren ved Kristian Berg Harpviken i PRIO streames til alle cinematekene i forbindelse med visningen torsdag 13.10. Dette er en sterk dokumentar som anbefales, og du kan delta i debatten om de siviles situasjon i Afghanistan og 11 andre Kritiske Rom-arrangementer i løpet av årets festival. Les mer om dette på festivalens hjemmesider.