Oslo Pix 2026: Om noen uker går filmfestivalen Oslo Pix av stabelen, og fra 24.-30. august kan hovedstadens publikum søke seg mot store opplevelser og nye oppdagelser i kinomørket. Nå er årets program klart og billettsalget i gang, så nedenfor anbefaler vi fem utvalgte filmer dere bør prioritere.
Årets åpningsfilm ble offentliggjort allerede i juni: Eivind Landsviks debut Lave forventninger sparker i gang festivalen med festpremiere mandag 24. august på Klingenberg kino. Det er en skikkelig Oslo-film, og samtidig vårens store norske festival-break out med verdenspremiere i Cannes i mai – så alt rimer med at Lave forventninger får åpne Oslo Pix. I vår podkast om filmen diskuterer vi Landsviks visuelle stil og hvordan han lykkes med et så personlig uttrykk i det som er en melankolsk og delikat historie om en deprimert popartist, spilt av Marie Ulven.
Årets Pix-utvalg er naturlig nok bygget rundt de etablerte seksjonene fra tidligere årganger, der både de norske/nordiske programmene og den internasjonale menyen inviterer til utforskning. I den nordiske konkurransen er både Lave forventninger og Itonje Søimer Guttormsens Butterfly inkludert, samt den norske produksjonen A Prayer for the Dying, regissert av Dara van Dusen, som utspiller seg i 1800-tallets Wisconsin. Alle disse tre har hatt internasjonale festivalpremierer i henholdsvis Cannes, Rotterdam og Berlin, og kommer på vanlig kino etter Oslo Pix.
I konkurransen for nordisk dokumentar merker vi oss at Forbannelsen Kane, regissørduoen Even G. Benestad og August B. Hanssens nye film, får sin Oslo-premiere, og det samme gjelder Håvard Bustnes‘ La fjella leve. Det inngår også dokumentarer i seksjonen som bærer den barnevennlige overskriften «Festivalfavoritter», som rommer et bredt felt av film. Siri Hustvedt – Dansen rundt selvet virker som et interessant kunstnerportrett, og man blir jo også veldig nysgjerrig på The History of Concrete – en film om betong.
Fra Cannes og internasjonale festivaler har Oslo Pix også plukket med seg tunge høydepunkter – som Fatherland, Paper Tiger og A Man of His Time, samt Queen at Sea, The Plague og Everybody Digs Bill Evans (der Anders Danielsen Lie gestalter den legendariske jazzpianisten) – for å nevne noen. Det er samtidig et åpenbart nederlag for Oslo Pix at to av Cannes-festivalen mest omtalte filmer, Jordan Firstmans Club Kid og Ryūsuke Hamaguchis All of a Sudden, er fraværende i programmet – her glipper to perler for Oslos filminteresserte. Hamaguchis All of a Sudden vises til og med i Haugesund uken før Pix, men den japanske regissørens fransk-japanske fortelling har kanskje blitt et offer for arrangøren Festivalkontorets ønske om å spare Sør-forankrede titler til Film fra sør-festivalen i november.
Nærmest «selvfølgelig» blir det likevel visning av Gullpalme-vinner Cristian Mungius mye omtalte Fjord (som slippes på kino 4. september), supplert av et mini-retrospektiv der to andre av Mungius filmer også vises: 4 måneder, 3 uker og 2 dager og Beyond the Hills. (Montages-redaktør Karsten Meinich vil lede samtaler med Mungiu i tilknytning til disse visningene, lørdag 28. august.)
Til slutt kan vi også nevne at seksjonen Portrett Oslo igjen figurerer i programmet, godt etablert etter flere vellykkede årganger, og i år er turen kommet til Henriette Steenstrup. Skuespilleren som tok skrittet over til å bli feiret serieskaper med Pørni (2021-2025), har satt sammen et spennende utvalg av oslofilmer – fra Kronprinsen (1979) og Natt til 17. (2014) til den første filmen i Dag Johan Haugeruds Oslo-trilogi, Sex (2024).
Vi anbefaler leserne å bla seg gjennom hele programmet og forsøke å peile seg inn på titler som kanskje skaper ekstra nysgjerrighet, og nedenfor har vi løftet frem fem utvalgte som vi tenker kan være særlig verdt å prioritere.
Montages vil være til stede på festivalen både med redaksjon og skribenter, og på et knippe arrangementer deltar vi også «på scenen» i ulike funksjoner.
*
Butterfly (Itonje Søimer Guttormsen, 2026)
Her på Montages har vi fulgt Itonje Søimer Guttormsens arbeid tett siden gjennombruddet med kortfilmen Retrett (2017), der Birgitte Larsens endeløst fascinerende rollefigur Gritt ble presentert for første gang. Regissørens særegne blikk for menneskelig psyke og kroppslig nærvær ble tydelig allerede der, og i spillefilmdebuten Gritt (2021) videreførte hun uttrykket med kompromissløs estetisk presisjon. Med Butterfly tar regissøren nå steget inn i et nytt landskap, der det virker som familieforhold, minner og identitet vil bli flettet sammen.
Butterfly følger halvsøstrene Diana og Lily, som etter 25 år fra hverandre møtes igjen på Gran Canaria etter morens plutselige død. Helene Bjørneby og Renate Reinsve spiller de to sentrale rollene, og NFI oppsummerer handlingen slik: «Diana og Lily vokste opp som de eneste fastboende barna i en charter-resort på Gran Canaria, der deres grenseløse mor Vera var Star Tour-vertinne. 25 år senere har de begge stor avstand til øya og hverandre; Diana som barnehageansatt i Askim og Lily som pensjonert modell og utelivsløve i Hamburgs kunstscene.» (Et tips til alle som også venter spent: Itonje Søimer Guttormsen snakket i detalj om prosessen med Butterfly i episode #3 av podkasten Split Diopter med regissørkollega Patrik Syversen.)
Her er visningstidspunktene for Butterfly under Pix.
*
Rose (Markus Schleinzer, 2026)
Festivalsnakkisen Rose av Markus Schleinzer med Sandra Hüller i hovedrollen (rosende omtalt i denne dialogartikkelen om årets Berlinale) er et strengt komponert periodedrama i sorthvitt, lagt til en protestantisk landsby i 1600-tallets Tyskland. En mystisk soldat (Hüller) dukker opp og gjør krav på en forlatt gård. Den uventede ankomsten setter landsbyen på prøve og avdekker mekanismene bak fremmedfrykt og forfølgelse.
Selv om den voksende demoniseringen av skeive i vår tid kaster en skygge over fortellingen, er ikke Rose noen påtatt allegori, men en raffinert og urovekkende fortelling som konsekvent holder seg innenfor sin historiske logikk. Schleinzer lar heksejegernes verdensbilde forme filmens perspektiv og overlater til publikum å identifisere ironien og nyansene. Og Sandra Hüllers prisbelønte rolleprestasjon er alene nok til å prioritere filmen.
Her er visningstidspunktene for Rose under Pix.
*
Bitter jul (Pedro Almodóvar, 2026)
Pedro Almodóvar trenger ingen nærmere introduksjon, og det er heller ikke første gang han forteller om den kunstneriske prosessen bak en film. Bitter jul («Amarga navidad») retter et skråblikk på den sene fasen av karrieren Almodóvar befinner seg i, og er i kjent stil intrikat skrudd sammen. Ikke noe for enhver smak, kanskje, men en gavepakke for oss som er svorne fans!
Filmen ble et hyppig samtaleemne på filmfestivalen i Cannes, og diskuteres i to av våre podkaster derfra (denne og denne) — der begeistringen varr såpass stor at vi til og med spådde at den kunne bli en dark horse til Gullpalmen. Almodóvar dro hjem uten pris, men ikke desto mindre er Bitter jul leken, intrikat og melankolsk på en måte som er karakteristisk for den spanske regissøren.
Her er visningstidspunktene for Bitter jul under Pix.
*
Her Private Hell (Nicolas Winding Refn, 2026)
Nicolas Winding Refn er tilbake på kino etter to strømmeserier og en stor livskrise. Personlig film kan være så mangt, og i Her Private Hell er det ikke åpenbart hva han vil si oss eller hvorfor den springer ut av en nær døden-opplevelse – men det er ingen tvil om at filmen bare kunne hatt samme effekt om den var laget på akkurat dette tidspunktet i karrieren.
Etter et par solide nederlag ville Refn vært tjent med å lage noe for Drive-fansen, men går i stedet i fullt kamikaze-modus med sin seigeste og mest eksentriske film siden Only God Forgives (den Bangkok-baserte etterfølgeren til Drive «alle» var oppgitt over i 2013).
Her er visningstidspunktene for Her Private Hell under Pix.
*
Erupcja (Pete Ohs, 2026)
Artisten Charli XCX har for lengst proklamert sin kjærlighet til film, inkludert den mye siterte hyllesten i form av begrepet ‘Joachim Trier Summer’, og Letterboxd-kontoen hennes har blitt et fenomen i seg selv. Så det har på ingen måte vært overraskende at Charli også prøver lykken foran kameraet – som Madonna og Cher før henne.
Tidligere i år hadde metafiksjonen/mokumentaren The Moment norsk kinopremiere, der Charli gestaltet en alternativ versjon av seg selv. På Oslo Pix får du nå anledning til å sjekke ut Erupcja, der popstjernen spiller Bethany, som på en tur til Polen med kjæresten Rob blir gjenforent med sin gamle kompis Nel, som nå fremstår tiltrekkende. Her får Charli muligheten til å vise seg fra en ny side som skuespiller, uten faktene forbundet med stjernepersonligheten hennes, og siden Erupcja hadde verdenspremiere på Toronto-festivalen har den fått gode tilbakemeldinger fra både kritikere og fans. Vi gleder oss! (NB: The Moment får en spesialvisning på Dansens Hus under festivalen, så det går an å lage seg en to-retters Charli XCX.)
Her er visningstidspunktene for Erupcja under Pix.
*