Julie Taymor har brukt godt med tid mellom sine tre filmprosjekt etter at hun debuterte med Titus i 1999 -- en film basert på Shakespeare-stykket Titus Andronicus. Men ettersom både Frida i 2002 og den Beatles-baserte musikalfilmen Across the Universe i 2007, ble mottatt med smil, tilgir vi henne ventetiden. Taymor er allerede fra sitt virke som teaterinstruktør forut for filmkarrieren, berømt for sin visuelle kreativitet og dristighet, og bruker tiden til å perfeksjonere sin verden for publikum. I november dette året er hun dessuten aktuell med Broadway-rockemusikalen Spider-Man: Turn Off the Dark, basert på egen bok og tegneserien Spider-Man, med musikk av Bono og The Edge.

Men Taymor har flere kunstneriske jern i ilden, og mest aktuelt i disse dager er The Tempest, basert på William Shakespeares siste skuespill av samme tittel («Stormen» i norsk oversettelse). Taymor har også tidligere i karrieren bearbeidet samme stykke, da for teaterscenen, og blandingen av Shakespeare og eventyr, forteller oss at vi denne gang møter Taymor på hennes definitive hjemmebane. Derfor har filmen også vært møtt med stor interesse, og ikke minst forventninger.

Det har imidlertid vært underlig stille rundt markedsføringen på nett og i andre kanaler, og særlig har vi savnet en trailer. Riktignok slippes ikke filmen i ordinær amerikansk kinodistribusjon før medio desember, men med visininger både under filmfestivalene i Venezia og New York, har den uansett nå begynt å leve sitt eget liv. Derfor ble også den første traileren endelig sluppet denne uka, og i kombinasjon med anmeldernes publiserte reaksjoner fra festivalvisningene, er det nå mulig å danne seg et inntrykk av hva vi har i vente.

For allerede før denne traileren hadde vi fått med oss at The Tempest fikk relativt lunken mottakelse etter verdenspremieren i Venezia og påfølgende kritikk etter New York-visninger. Dessverre blir ikke inntrykket veldig korrigert etter to og et halvt minutt foran traileren. Filmen promotores med en voldsom ekstravaganse; det er fargerikt og visuelt prangene (som forventet fra Taymor), men pompøsiteten i effektbruken er totalt blendende, og et sterkt skuespillerensemble drukner dessverre i det visuelle kaoset.

Kanskje er jeg forhåndsprogrammert til skepsis etter å ha skummet gjennom flere lite fordelaktige omtaler, og besitter en allerede iboende laber interesse for både eventyrfilm og Shakespeare-filmatiseringer. Men tatt forventningene i betraktning; dette ser da ikke særlig lovende ut?