Det er et halvt år siden Montages videreformidlet spekulasjonen om at Paul Verhoevens neste film lå an til å bli en adaptasjon av det klassiske videospillet The Last Express. Samtidig har den aldrende hollenderen vært knyttet til flere prosjekter, uten at vi noen gang har fått offisielle bekreftelser på eventuell realisering av de ulike prosjektene. Og det har nå tross alt gått fire år siden hans imponerende comeback med Zwartboek (Black Book), og vi er mange som har ventet utålmodig på fortsettelsen.
Og fortsettelsen har siden sommeren tegnet til å bli The Hidden Force, basert på en bok av Louis Couperus med handling fra den nederlandske kolonitiden rundt år 1900. Filmatiseringen skal etter planen gjenforene Verhoeven med manusforfatter Gerard Soeteman, under forutsetning av at finansieringen går i orden. Verhoeven har i flere intervjuer snakket om dette som en høyt påkostet produksjon, og et prosjekt han siden 1970-årene har forsøkt å samle midler til å realisere – foreløpig uten hell. Nå kan ting tyde på at filmatiseringen forskyves ytterligere på kalenderen.
I forrige uke kom nemlig nyheten om en ny kommende Verhoeven-film; en amerikanskprodusert science fiction-film med tittel Eternal. Det var nettstedet Deadline.com som sprakk nyheten under tittelen Paul Verhoeven To Helm Sexy Ghost Tale, hvor det skrives at innspillingen muligens starter neste sommer. Plottet skal omhandle en tørrlagt alkoholiker som innleder en heftig sexaffære med en kvinne som viser seg å være en demonisk fristerinne på jakt etter sjelen hans. Med andre ord et univers av sammenfallende erotikk og overnaturlighet som Verhoeven åpenbart har ekspertise i. Verhoeven har jo i flere tiår vært en befriende stemme i både europeisk og amerikansk film – ofte som en forfriskende guilty pleasure-leverandør som uredd krydrer mainstreamfilmen med sleazy erotikk, iblandet symbolladet samfunnskritikk og banalt fengende historiefortelling. I valget mellom å si at Verhoeven har hatt en forferdelig eller forferdelig interessant karriere, velger jeg definitivt det sistnevnte. Både med tanke på hva han har gjort på europeisk og amerikansk jord.
Med Eternal, beskrevet som Fatal Attraction med en original vri, kan det virke som Verhoeven vender nesa tilbake til det som var fundamentet for hans Hollywood-karriere. Ikke sjeldent har han vandret i både erotiske og overnaturlige landskap; verdener man gjerne forbinder med b-filmens tematikk og estetikk, men hvor Verhoeven på sitt beste finner kraft til å servere publikum sine mest potente verk. Hans bidrag til den amerikanske sci-fi-sjangeren har vært udiskutabelt forfriskende – fra RoboCop, via Total Recall og til den sterkt undervurderte Starship Troopers. I flere av filmene finner vi også erotiske øyeblikk andre regissører aldri ville vurdert. Men aller mest er Verhoevens erotiske sans forbundet med ikoniske Basic Instinct og floppen Showgirls, og ikke minst de hollandske produksjonene fra tidlig i karrieren, især den seksuelt eksplisitte og fantastisk gode Turks fruit (1973) med en ung Rutger Hauer.
Eternal fremstår derfor som et uhyre spennende prosjekt for oss som er over gjennomsnittet glad i Paul Verhoevens vulgaritet, og selve ideen virker like over-the-top-aktig som den svært fornøyelige Hollow Man (Verhoevens foreløpig siste Hollywood-produksjon). Manuset er skrevet av David Loughrey (Obsessed, Money Train) og er nå under omskriving av Exit Wounds-forfatter Richard D’Ovidio før Verhoeven skal gripe tak i kamera. Disse navnene er kanskje ikke et kvalitetsstempel i seg selv, men en velfungerende Verhoeven-film er jo heller ikke nødvendigvis forankret i et velskrevet manusskript…