Anita Killi – dronningen av multiplanteknikk

Listen over priser som regissør Anita Killi har mottatt på et år er ikke bare imponerende i sin lengde, men også i geografisk omfang. Det begynte med juryens spesialpris under Kortfilmfestivalen i Grimstad i fjor. Siden dro hun inn priser fra festivaler i Chicago, Fredrikstad, Aspen, San Sebastian, Hamburg, Palm Springs, og ikke minst fra to prestisjetunge kortfilmfestivaler i Frankrike; filmfestivalene i Annecy og Clermont-Ferrand. På sistnevnte, forøvrig den viktigste arenaen for kortfilm i Europa, stakk hun av med både beste animasjonsfilm og publikumsprisen. Men prisnominasjonene stopper ikke der. Nå er kortfilmen hennes Sinna mann nominert til den gjeve animasjonsprisen Cartoon d’Or 2010 – prisen for Europas beste animasjonsfilm.

Jeg møtte Killi i Grimstad i fjor. Da var hun kanskje et relativt ukjent navn for de fleste av oss, og jeg hadde egentlig ikke planer om å intervjue henne da jeg reiste ned dit for Rushprint. Men etter å ha sett  filmen var et intervju uunngåelig. Jeg ante ikke hva jeg gikk til da jeg satte meg i kinosalen for å se Sinna mann. Men sjelden hadde en film rørt ved så mange følelser hos meg på så kort tid. Sjelden var også den imponerende og sterke kontrasten mellom tema og visuelt uttrykk:  Den mørke og triste historien, blandet sammen med vakre tegninger og musikk.

– Håpet mitt var at filmen skulle være til bruk for pedagoger og til bruk i helsevesenet. Men at den også skulle stå på egne ben som en kunstnerisk film. Jeg vil gjerne nå folk som ikke forventes å bli nådd, men målgruppen er barn.  Jeg vil gjerne nå ut til pappaen også, at han skal kjenne seg igjen, fortalte hun.

Animasjon gir frihet

Sinna mann handler om hvordan det er å leve med en voldelig far (derav tittelen). Den er finansiert av Norsk Filminstitutt ved konsulent Sirin Eide, stiftelsen Helse- og Rehabilitering og Østnorsk filmsenter. – Det er mange grunner til at folk er voldelige. Barnet i filmen, Boj, spør seg selv hvorfor han er så sint. Det vet ikke barn. Egentlig er det ingen som vet det, sa Killi.

En dag skriver Boj et brev til Kongen, i håp om at han kanskje vil hjelpe den lille familien på tre. Kong Harald har selv fått sett filmen, og tårene skal ha trillet under visningen. Filmen er opprinnelig en bok av forfatter Gro Dahle, billedgjort av Svein Nyhus. Da jeg intervjuet henne sa hun at hun i første omgang syntes historien var altfor mørk til å lage film av. Det var derfor uaktuelt å lage filmen i realtime. – Animasjon gir en frihet til å gjøre hva du vil, og jeg trengte frie tøyler. Helst ville jeg lage en film uten dialog. Jeg vil helst ikke si noe mer enn hva som kan sies med bilder.

Sinna mann er ikke som andre animasjonsfilmer som vi ser i dag, nemlig i 3D. Her går Killi tilbake til det analoge (mildt sagt). Hun er en av svært få i Norge som bruker den avanserte animasjonsteknikken multiplanteknikk. Metoden er ofte brukt i Øst-Europa. Den er datafri, svært tidskrevende og kostbar. Sinna mann hadde et budsjett på 1,7 millioner, men endte opp på 2,7 millioner. Fra sitt kontor på Dovre, hovedkvarteret til produksjonsselskapet Trollfilm, har hun siden 1995 laget flere filmer med multiplanteknikk. Før Sinna mann laget hun Tornehekken, om krigen i Bosnia.

Det er vanskelig å forklare teknikken, men Killi beskriver den slik: – Ved hjelp av en to meter lang stand, med opptil 10 glassplater på hyller over hverandre, kan man ta i bruk ulike bakgrunner, forgrunner, cutout-figurer, tegneanimasjon, lys, og diverse andre objekter. Dette danner bildet som blir filmet av et filmkamera hengende i taket. Visste du at Disneys Pinnochio fra 1940 var en av de første filmene der multiplanteknikken ble praktisert?

For Killi startet interessen for teknikken da hun hadde praksis hos Filmtecknarna i Stockholm. – Jeg fikk være med på seminar med den russiske animasjonsfilmskaperen Yuriy Norshteyn (uttales Juri Norstein). En virkelig mester innen multiplanteknikk. Da fant jeg ut at dette var det store. Killi har gjort mye av arbeidet på filmen selv. Men hun vil ikke ta all æren for resultatet, og drar frem støttespillere som klipper Simen Gengenbach, musiker og komponist Hege Rimestad og lyddesigner Håkon Lammetun.

Vil lage langfilm

Som de fleste andre filmskapere drømmer hun om å kunne leve av å lage film. Og hun er ikke fremmed for tanken om å prøve seg på langfilmformatet. – Akkurat nå prøver jeg å holde hodet over vannet, fortalte hun til Rushprint i fjor sommer, – men jeg vil gjerne lage langfilm. Jeg har planer om å lage en episk julefilm. Om ikke Killi blir kronet som dronningen av europeisk animasjonsfilm med Cartoon D’or, er hun uansett en filmskaper vi gleder oss til å følge videre. Og kanskje er ikke drømmen om langfilm langt unna: I fjor vinter signerte Zentropa-produsent Valerie Saunders henne som en av seks norske regissører i stallen hos Zentropa Norway, (noe du kan lese mer om her).

Alle foto: NFI