«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Begrepet viser til en gammel metode for å tilpasse brede filmformater til TV. På den tiden var TV-formatet utelukkende 4:3 og av såpass dårlig kvalitet at brede filmformater ikke kunne vises i sin helhet. Teknikken «pan and scan» ble utviklet for å bøte på dette. Det hele går ut på å forhåndsdefinere en ramme som er tilpasset det mediet man ønsker å overføre ekstremformatet til; eksempelvis en TV som er i størrelsesformatet 4:3. Man flytter så rammen fra høyre til venstre over det originale formatet og viser kun det som er inne i den forhåndsdefinerte ruten. Det vil si at alt utenfor ikke blir med. De engelske ordene «pan» og «scan» kommer av at man som regel fulgte handlingen («scan») ved å bevege rammen fra høyre til venstre («pan»). Eksemplet under viser en meget forenklet versjon av dette. Her ønsker vi å overføre formatet 16:9 ned til 4:3. Vi ser at store deler av det originale bildet forsvinner.

Et 16:9-bilde overføres til 4:3 ved å benytte «pan and scan». 4:3-rammen flyttes fra høyre til venstre i 16:9-rammen etter handlingen i bildet.

En side-effekt av «pan and scan» er at filmen forandres estetisk og fortellermessig. Fra å vise store og detaljerte bilder som ofte hadde meget viktig informasjon gjemt rundt om i bildet, fikk man mindre utsnitt og publikum kunne risikere å miste en viktig del av handlingen. En avis i bakgrunnen, et åpent vindu o.l. kunne lett bli oversett under overføringen.