Våren 2003 befant jeg meg i en usedvanlig leseropplevelse. I et tidsforløp som varte noen uker forsvant jeg inn i (og kom ut av) romanen Life of Pi av den kanadiske forfatteren Yann Martel. I boken berettes en fortryllende historie, om 16-årige Pi som vokser opp omgitt av et sanserikt miljø i familiens dyrehage i Pondicherry – for så senere å befinne seg skibbrudden på en livbåt i selskap av blant annet en bengalsk tiger. Fra perspektivet til Pi opplever vi de utrolige omstendighetene med fascinasjon og frykt, og innen Martel bringer oss i havn på bokens siste side har vi reist langt om lenge og lengre enn langt – med summen av en fryktelig og fantastisk fortelling sitrende igjen i lesersjelen.

Historien i Life of Pi vekker altså den gode fortellingens magi til live, og at flere filmskapere de siste årene har forsøkt seg (og feilet) med adaptasjoner, er ikke overraskende. Men etter at Jeunet, Shyamalan og Cuaron ga opp kom Ang Lee i februar ombord, og det oppmuntret undertegnede. Og nå kan The Guardian oppdatere oss om at Lee har fullført sitt førsteutkast av manuset. «I think I’ve cracked the structure of the movie and I’ll figure out how to do it later. […] A little boy adrift at sea with a tiger. It’s a hard one to crack!» Vi gleder oss over at Ang Lee er i gang med et prosjekt som måler seg med hans evner, og håper inderlig på at han lykkes i å finne en magisk filmfortelling i Martels perfekte bok.