«De ubestikkelige»

Flashback

De ubestikkelige

Nobody cares what anything’s about.

— Philbin (George Memmoli) from Phantom of the Paradise

Brian De Palma cares, and one thing often ignored in light of the Hitchcock criticism is the director’s pointed and cutting sense of humor. […] Often accused of being a cold, humorless director, De Palma’s output from The Wedding Party through Hi, Mom! (1970) reveals otherwise untold depths, and key to this success is another artist not often recognized for his comedic talents: Robert De Niro. […]

The De Palma/De Niro collaboration through three more films (Greetings, Hi, Mom!, and The Untouchables [1987]) is much more rewarding overall than De Niro’s more popular association with Martin Scorsese, which starts out brilliantly but devolves into been-there/done-that. De Palma seems to make sly note of that inevitable decline in The Untouchables with De Niro’s cartoonishly entertaining Al Capone—a post-modern riff on the actor’s own Travis Bickle with a dash of Rudolf Klein-Rogge’s Mabuse.

– Keith Uhlich om Brian De Palma i Senses of Cinema.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 5 kommentarer

  1. Denne er jeg faktisk ikke særlig begeistret for. Hadde et gjensyn med den bare for to dager siden, men problemene jeg hadde under første visning var fortsatt til stede nå.

    Det er vanskelig å sette fingeren på hva som helt konkret plager meg, men det jeg er sikker på er at den er altfor karikert for meg. Det ene øyeblikk sitter jeg bare å sikler av De Palmas slående visualitet og i det neste kommer det en eller annen merkelig replikk som bare setter meg helt ut. Så sitter jeg der helt forvirret å tenker på hvordan jeg skal reagere. Skal jeg le? Hva er greia liksom? Karakterene fremstår for meg som veldig èndimensjonelle og det virker som De Palma ikke helt har helt grep om filmens tone da den er såpass tvetydig.

    Missforstå ikke, det er en bra film, men den klart svakeste av de ni De Pamla filmene jeg har sett og den eneste jeg ikke har elsket.

  2. Forståelige innsigelser. Henger man seg først opp i karikerte replikker, og figurer – De Niro er jo ikke akkurat nyansert som Capone – er det vanskelig å komme tilbake inn i filmen.

    Samtidig interessant at De ubestikkelige var et slags kommersielt gjennombrudd for De Palma, og kanskje en av hans generelt best likte filmer.

    Hva er din De Palma-favoritt? Jeg nominerer Blow Out fra min kant.

  3. Øverste sjikt av De Palma-meteret hos meg:

    1. Carrie
    2. Dressed to Kill
    3. Femme Fatale
    4. Blow Out
    5. The Untouchables
    6. Body Double
    7. Scarface
    8. Sisters
    9. Casualties of War
    10. Phantom of the Paradise/ Obsession/ The Fury

    Til opplysning befinner alle de 7 første titlene seg på listen over mine 100 favorittfilmer.

  4. 1. Femme Fatale
    2. Body Double
    3. Blow Out
    4. Mission: Impossible
    5. Scarface
    6. Dressed to Kill
    7. Carrie
    8. Carlito’s Way

    Noe sånt kanskje? Carlito’s Way ser kanskje ikke så pen ut der nede på bunnen så jeg må bare understreke at den faktisk er å finne på min personlige topp 250 liste. Brian De Palma er utvilsomt en av de regissørene som jeg setter aller høyest.

  5. Geir J. Olsen sier:

    <3 EEEELSKER <3 THE UNTOUCHABLES. Gjorde et uutslettelig inntrykk på meg når jeg så den ny på video i 12-årsalder, og det inntrykket forsterkes hver gang jeg ser den. Musikken, stilen, skuespillerne, oo-lala! Og det "karikerte" passer helt perfekt inn i helheten <3

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>