flashback-edvard-munch

Flashback

Edvard Munch

One of best pieces of cinema news of the past year most certainly should be the theatrical re-storing and re-issuing of Watkins’ 1973 film Edvard Munch (thanks to the stalwart efforts of Oliver Groom and his Toronto-based distribution company Project X, who will eventually also be releasing it on DVD). Regarded by many as Watkins’ most perfectly realized artistic achievement, Edvard Munch is nothing short of the examination of the soul of one artist by another, and by extension a journey into Watkins’ own spiritual struggle and aspirations. […]

«In my work I have tried to confront the notions of “documentary reality” and “objectivity” by deliberately staging my films as though they are “happening.” And by building into this illusion a number of challenging elements, including ambiguities, which expose the constructed nature and fictional aspect of the films. I believe this tension between so-called “reality” and “fiction” to be an extremely important field for the audiovisual media to explore.»

--  Fra et intervju i Cinema Scope med regissør Peter Watkins.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Sveinung Wålengen sier:

    Siden jeg jobber som guide på Edvard Munchs hus om sommeren og samtidig er så interessert i film, hender det jeg får spørsmål om hva jeg synes om denne filmen. Da må jeg dessverre ærlig svare at jeg ikke liker den i det hele tatt.

    Noe handler selvsagt om at jeg kjenner såpass godt til Munch, at jeg synes fremstillingen ikke yter ham rettferdighet. Riktignok har Watkins fokusert på årene da Munch for alvor slo igjennom, men jeg mener likevel at filmen gir et gjennomgående bilde av Munch som stusselig og skjør. Dette er en sannhet med modifikasjoner og en myte mange liker å bygge oppunder, på samme måte som mange ofte slår fast at han var manisk depressiv eller gal.

    At Watkins gjør sin egen vri på Munchs liv har jeg i utgangspunktet ingenting imot – jeg synes det er spennende det han gjør i grenseland mellom dokumentar og fiksjon. Men i og med at han i så stor grad lener seg på fakta og Munchs egne tekster, synes jeg ikke uttrykket hans fungerer helt akkurat her. Fellene blir flere enn hvis han hadde diktet opp bakgrunnen på egen hånd.

    Det blir ikke bedre av at jeg føler at skuespillerne er klar over at filmen skal likne en dokumentar – det blir en slags veldig påtatt naturlighet som preger store deler av filmen. Når man hører dialogene og kommentarene på lydsporet i dag synes jeg også de er merkbart utdaterte (som i “70-talls”, ikke “slutten av 1800-talls”), noe som er trist når Watkins åpenbart har forsøkt å fremstille Munch på en formmessig forfriskende og holdbar måte.

    Vil veldig gjerne høre hva andre har å si om denne filmen! Er klar over at mange holder den høyt.

  2. Aksel Akselsen sier:

    Fikk endelig sett denne når den gikk på Cinemateket i sommer. Nå har ikke jeg noen inngående kjennskap til Munch, så jeg kan ikke kommentere på det Sveinung sier over, men jeg syntes filmen var veldig god og interessant.

  3. Aksel Akselsen sier:

    Og jo, ikke for at dette egentlig har noe med Watkins sin film å gjøre, men Lav Diaz sine filmer har et enormt rykte blant cineaster og har vært og er omtrent umulig å få sett. Dersom dere i Montages har noe “pull” vedrørende hva som settes opp på Cinemateket – det hadde vært utrolig flott med noen Lav Diaz-filmer.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>