begrepet-verfremdungseffekt

Begrepet: Verfremdungseffekt

Verfremdungseffekt: chaos reigns

«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Også kjent som «fremmedgjøring» eller «v-effekten». Dette er et begrep brukt av Bertolt Brecht der han i sine teaterstykker søkte å fremmedgjøre sitt publikum fra eskapisme og innlevelse. Gjennom dette ønsket Brecht å sette fokus på hva teaterstykket faktisk handlet om. Ved å vise publikum at dette faktisk er et teaterstykke ville de få en dypere innsikt i temaet (som oftest var av samfunnskritisk karakter). Brechts mest brukte grep var å la sine karakterer plutselig bryte ut i sang i situasjoner som tradisjonelt var forbundet med sterke følelser (spenning, sorg o.l.), la en klovn innta scenen, eller la karakterene henvende seg direkte til publikum. Grepet ble svært populært blant modernistiske filmskapere som ofte la inn liknende elementer i sine filmer. Brecht videreførte med verfremdungseffekten et prinsipp utviklet av Viktor Sklovskij. Sklovskijs ønske var å

«(…) impart the sensation of things as they are perceived and not as they are known. The technique of art is to make objects ‘unfamiliar’, to make forms difficult, to increase the difficulty and length of perception because the process of perception is an aesthetic end in itself and must be prolonged. Art is a way of experiencing the artfulness of an object; the object is not important.» (Fra Wikipedia).

Eksemplet under er hentet fra Lars von Triers Antichrist og har utvilsomt et humoristisk tilsnitt. Når reven ytrer «chaos reigns» bryter dette med våre forventninger om hva et dyr skal gjøre. Sammen med en forvrengt stemme og hvordan scenen før «chaos reigns» er bygget opp (som en klassisk spenningsscene), gjør dette at vi rives ut fra filmens grep og ser filmen som den faktisk er: film.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Thor Joachim Haga sier:

    Mange, inklusive meg, vil nok kanskje hevde at “merkeliggjøring” er en litt bedre oversettelse, siden grepene var ment å gjøre holdningene og idéene tydeligere og ikke mer fremmed. Derfor “safer” jeg stort sett ved å bruke originalspråket selv i norsk sammenheng.

    Den ultimate “verfremdungs”-filmen er etter min mening Godards Pierrot Le Fou.

  2. Det er svært få som bruker det oversatte «fremmedgjøring» siden «verfremdung» er blitt et begrep i seg selv, og som er knyttet opp mot helt spesielle ønsker (og, ikke minst, brukt gjennom hele modernismen (og post-modernismen)).

    Bruker selv helst verfremdungseffekt(en) og/eller v-effekt(en). De gangen jeg har lest det norske ordet, har det i alle tilfeller vært brukt «fremmedgjøring». Andre oversettelser har jeg aldri sett.

  3. Thor Joachim Haga sier:

    Ja, det er mest i forhold til teater-teori at andre oversettelser er forsøkt gjort (“merkeliggjøring”, “underligjøring”), av typen Piscator, Dario Fo, Hauptman, Maeterlinck osv.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>