FlashbackFlashback: Sommeren med MonikaAv Karsten Meinich«Bergman is the film-maker of the instant. His camera seeks only one thing: to seize the present moment at its most fugitive, and to delve deep into it so as to give it the quality of eternity.»
FlashbackFlashback: FlashdanceAv Lars Ole KristiansenAdrian Lynes klassiske dansefilm er lekkert iscenesatt, dampende sexy og stemningsfull som få.
FlashbackFlashback: Twin Peaks: Fire Walk With Me [4]Av Lars Ole KristiansenTwin Peaks: Fire Walk With Me ble hatet av mange når den hadde premiere i 1992, men i dag er mange skjønt enige om at dette er en av David Lynchs voldsomste, vakreste og aller beste filmer. [4]
FlashbackFlashback: Casino [2]Av Lars Ole KristiansenCasino er Martin Scorseses mest virtuose, hysteriske og polariserende film. Denne fortryllende fortekstsekvensen ble Saul Bass' siste. [2]
FlashbackFlashback: Watchmen [2]Av Lars Ole KristiansenZack Snyders ambisiøse og overmodige Watchmen er visuell galskap. Ren hedonisme for de av oss som elsker eksess. Take it or leave it. [2]
FlashbackMinority ReportAv Lars Ole KristiansenI dag har Steven Spielberg premiere på sin 28. spillefilm. Vi ser tilbake på en makeløs sekvens i en av hans beste fra 00-tallet.
FlashbackFlashback: GildaCharles Vidors Gilda (1946) er regnet som en film noir-klassiker, men også som en av de første virkelig erotisk ladede Hollywood-filmene.
FlashbackFlashback: Kill Bill Vol. 1Av Lars Ole KristiansenI disse dager vises Django Unchained for flere amerikanske kritikere. Vi kommer i Tarantino-modus ved å nyte Brian De Palma-sekvensen hans fra Kill Bill Vol. 1.
FlashbackFlashback: DrømmeslottetAv Lars Ole KristiansenWam & Vennerøds Drømmeslottet, andre del av trilogien «Sangen om den knuste drømmen», er kanskje en av de herligste filmene som er laget i Norge.
FlashbackFlashback: GoldenEye [9]Av Karsten Meinich«The film's gaudiest feature is a vicious Russian named Xenia Onatopp (Famke Janssen), who bites and claws her lovers and has a way of confusing sex with death.» [9]
FlashbackFlashback: Før solnedgang [1]Av Karsten Meinich«Before Sunset is a flat-out masterpiece, and surely the most beautifully realized American love story in years.» [1]
FlashbackRaising CainAv Lars Ole KristiansenRaising Cain er ofte ansett som selve lakmustesten – filmen som indikerer om du virkelig er blodfan av Brian De Palma eller ikke. Definitivt en acquired taste, men alltid fascinerende å vende tilbake til.
FlashbackFlashback: Skrik 4Av Lars Ole KristiansenSyrlige, nesten sublime Scre4m var en av fjorårets mest genuint underholdende og sørgelig undervurderte filmer. Vi drar en av flere kostelige scener opp av skuffen.
FlashbackFlashback: De ubestikkelige [5]Av Karsten Meinich«De Palma seems to make sly note of that inevitable decline in The Untouchables with De Niro’s cartoonishly entertaining Al Capone.» [5]
FlashbackFlashback: Beau travail (1999) [1]Av Lars Ole KristiansenDenis Lavant er en av vår tids mest uttrykksfulle skuespillere, og imponerte stort i årets Holy Motors. Men Claire Denis' mesterverk byr fortsatt på hans mest skjellsettende prestasjon. [1]
FlashbackFlashback: OffretAv Lars Ole KristiansenEn døende film av en døende mann. En kunstopplevelse som skrur kroppen fast – som paralyserer oss med sine vakre, kloke ord og sin visuelle kraft.
FlashbackFlashback: Cliffhanger [17]Av Karsten Meinich«Was Sylvester Stallone really filmed atop the dizzyingly high, needle-shaped peak that figures prominently in the film's opening?» [17]
FlashbackFlashback: GallipoliAv Karsten MeinichEn av regissør Peter Weirs beste filmer – Gallipoli er et vakkert, engasjerende og tragisk portrett av et knippe unge menn og deres vennskap i kollisjon med krigens grusomhet.
FlashbackFlashback: The Matrix [5]Av Karsten Meinich«A mainstream American adventure with big prospects as a cult classic and with the future very much in mind.» (The New York Times, 1999) [5]
FlashbackFlashback: Phenomena [3]Av Lars Ole KristiansenPhenomena er ikke Dario Argentos mest fullendte film, men som et stykke åttitalls "pop art" leverer den vidunderlig underholdning. [3]
FlashbackFlashback: Angsten eter sjelenAv Lars Ole KristiansenFassbinders variasjon over Douglas Sirks All That Heaven Allows holder sin posisjon som et av filmhistoriens mest hjerteskjærende melodramaer.
FlashbackFlashback: Fat Girl [2]Av Lars Ole Kristiansen«I want my first time to be with someone I don't love.» [2]
FlashbackFlashback: Into My Arms [1]Av Lars Ole Kristiansen90-tallet var et gullkantet tiår for musikkvideoen, og Jonathan Glazer stod for et særlig vakkert bidrag til sjangeren med Into My Arms. [1]
FlashbackFlashback: L’Eclisse [1]Av Lars Ole KristiansenDen feberaktige, foruroligende, men også forførende vakre avslutningen i L'Eclisse fullbyrder det som kanskje er Michelangelo Antonionis aller beste film. [1]
