Prometheus-oppfølger bekreftet til 2016 – hva kan vi vente oss?

For en drøy uke siden annonserte Fox en rekke datoer for fremtidige prosjekter, og blant dem var et mystisk Ridley Scott-prosjekt med dato 4. mars 2016. The Wrap bekreftet nylig at det dreier seg om oppfølgeren til den polariserende Prometheus (2012).

Med andre ord ser det ut til at dette blir Scotts neste prosjekt etter at han ferdigstiller den episke Moses-filmen Exodus i løpet av våren og sommeren 2014. Selv om vi har hatt mistanke om det lenge, er dette strålende nyheter for hardbarkede fans som undertegnede.

For meg var Prometheus den suverent beste filmen i 2012 – til tross for gigantomane forventinger som hadde bygget seg opp gjennom en tjueårsperiode, helt siden ryktene om et nytt Ridley Scott-prosjekt i Alien-universet begynte å svirre på begynnelsen av 90-tallet. Mange delte ikke min entusiasme. Faktisk hersket det lynsjestemning i fanmiljøene.

Men jo mer motstand jeg møtte, og jo mer jeg så hva kritikken gikk ut på, jo sterkere ble min tro på filmen og ikke minst filmens prosjekt. Akkurat slik jeg følte for Spielbergs A.I. – Artificial Intelligence (2001) etter den lunkne og tidvis fiendtlige mottakelsen den fikk etter premieren (men som heldigvis har snudd litt det siste tiåret). Jeg utbroderer noe av dette i min omtale, som altså ble skrevet før slakten ramlet inn fra høyre og venstre.

Uansett, det er mange potensielle veier inn i oppfølgeren. Damon Lindelof er ikke lenger ombord som manusforfatter. Han ble erstattet av Jack Paglen, som nå altså ser ut til å ha overlatt pennen til Michael Green. Green er forøvrig også ansvarlig for oppfølgeren til Blade Runner (som da påbegynner produksjon tidligst i 2016) – med andre ord en ny favoritt i Ridley Scott-stallen. Ifølge The Wrap kan det virke som om Green vil føre universet tilbake til røttene i høyere grad, akkurat som det kommende dataspillet Alien: Isolation. Det er gode nyheter, selv om jeg verdsatte den litt alternative innfallsvinkelen i Prometheus.

Litt mer foruroligende er det at man angivelig vil få flere David-androider. Hvordan vil dette la seg gjøre? Vil han bli reprodusert på romskipet? På ingeniørenes hjemplanet? Vil skipet med Shaw (Noomi Rapace) og David (Michael Fassbender) i det hele tatt ankomme sin destinasjon? Spørsmål, spørsmål.

Uansett om man elsket eller hatet Prometheus, tror jeg man møter denne filmen med en viss spenning i kroppen. Vi som elsket den vil ha mer av den samme estetikken (gjerne med mer tradisjonelle Alien-elementer i tillegg), de som hatet den kan håpe på at forandringene i stallen og stilen vil gi dem det de egentlig håpet på første gang.

Kryss av i kalenderen: Prometheus gjenoppstår 4. mars, 2016!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 31 kommentarer

  1. Carsten Aniksdal sier:

    Flogging a dead horse er et uttrykk som skulle passe godt til Ridley Scott om dagen. Den kjepphøye regissøren har skjønt at nøkkelen til videre suksess (dette forsterkes virkelig etter beskuelse av den latterlig elendige The Counselor) er å gjenopplive gamle mesterverk ved pumpe nytt visuelt liv i dem gjennom råtne manus og ufokusert regi. Trenger vi virkelig en oppfølger til Blade Runner? Er det noen som tror at den kommer i nærheten av originalversjonens makeløse univers? Han kan stille seg i skammekroken med Coppola (Apocalypse Now: Redux), Spielberg (jeg tilgir deg aldri for Indy 4) og Lucas (som kun reddet sitt gode navn å rykte ved å selge unna hele selskapet og gi pengene til veldedig formål). Kom deg ned fra tronen Ridley, du er ikke lenger verdig.

    • Ha, ha….herlig tirade, Carsten!

      Jeg er både enig og uenig i en del av det du sier. Jeg synes APOCALYPSE NOW: REDUX faktisk er bedre enn originalversjonen og THE COUNSELOR noe bedre enn du beskriver den (selv om den også var skuffende for meg). Verden trenger ingen oppfølger til BLADE RUNNER, men Scott fungerer aller best i science fiction-sammenheng og trenger dessuten ikke gode manus for å lage fantastiske filmer. Det er ikke det han handler om. Jeg blåser egentlig i om det er gamle universer som BLADE RUNNER og ALIEN eller nyskrevne fiksjonsunivers. Jeg vil bare ha flere Scott-tablåer å bite tennene i før han blir for gammel.

  2. Carsten Aniksdal sier:

    First things first: Redux går i mot alt Coppola selv uttalte under innspillingen av filmen. Hvis du ser (om igjen satser jeg på) Hearts of Darkness dokumentaren finner du klipp hvor han forklarer grunnlaget for at den franske koloniscenen havnet på klippegulvet. Og siden dette er brorparten av den forlengede versjonen føles det helt latterlig at den nå (i 2001 da den ble relansert), tyve år seinere, plutselig skulle være hans egentlige intensjonen!? Kan huske Alien lidde samme skjebne, dog ikke like ille, da den ble relansert i 2003. Som bringer meg videre til Ridley, den først og fremst visuelle regissøren som er så god som manuset han jobber med. Og han er flink, han har laget noen av vår tids store sci-fi-filmer som jeg virkelig elsker. Så hvorfor tråkke opp gamle stier? Det finnes (bokstavelig talt) et univers av gode idéer der ute som bare venter på å komme i hendene på nettopp en slik regissør.

    • Joda, jeg har sett HEART OF DARKNESS og vet hva som kommer frem der. Men er ikke så opptatt av intensjoner nå og da. Hva som betyr noe er hvordan det funker for meg her og nå (tekstens autonomi, for å bruke et fancy uttrykk), og jeg synes det er en fantastisk sekvens i seg selv; en liten minifilm inne i filmen. Den legger også et herlig surrealistisk slør over historien; den tar seg tid til å dvele selv om den taper moment i forhold til oppdraget.

      Ang. «å tråkke opp gamle stier». Jeg ser poenget ditt og hadde ikke hatt noe i mot et nytt, rivende originalt manus som Scott kunne brynet seg på. Men hvis du er en franchise/kontinuitetsjunkie som meg, så verdsetter du hvert eneste sekund i universet du elsker. Jeg kunne tilbragt timer, dager og år i miljøene til ALIEN, BLADE RUNNER eller JURASSIC PARK, for den saks skyld. Dessuten har ALIEN-filmene alltid hatt som mål å investere i nye originale registemmer for hver film — det har liksom både vært nytt og deilig tilbakevendende på en gang. I PROMETHEUS presterte Scott å gjøre begge disse tingene på egen hånd.

    • Sveinung Wålengen sier:

      Jeg må nesten få korrigere deg litt på det du skriver om Apocalypse Now Redux, Carsten, som jeg anser som filmhistoriens kanskje mest definitive mesterverk. Coppola klippet ikke ned filmen sin fordi han ikke ville ha med de aktuelle scenene, men fordi han var misfornøyd med skuespillerprestasjonene og tekniske aspekter under innspillingen. I tillegg ble jo filmen faktisk klippet ned på bakgrunn av den klassiske skrekken for økonomiske tap.

      Det var en grunn til at Coppola og Walter Murch satte seg ned for å klippe om hele sulamitten igjen rundt årtusenskiftet. De forsto at det opprinnelige verket var innen rekkevidde.

      Valget rundt «den franske delen» ble jo tatt i kampens hete, mens stormannsgalskapen og perfeksjonismen herjet som verst. Det må være lov å ombestemme seg – særlig når scenene faktisk ble skutt og virkelig ble fantastiske.

  3. Even G. Benestad sier:

    Director’s cut, extended cut og re-duxer har vel som regel et eneste formål og det er å tyne mer kroner ut av konseptet.

    LOTR er et godt eksempel på dette.

    Alien i sin nye form gir ikke mer enn originalen etter min mening. Egentlig tenkte jeg bare at scenene som var satt inn kunne forblitt på klippegulvet.

    Blade Runner som er gitt ut i flere versjoner kan jeg på en måte se poenget med siden «voice over» ble satt inn mer eller mindre over hodet på regissøren. At filmen IKKE fungerer godt med den er jeg ikke enig i. Mitt første møte med filmen var med nettopp «voice over» og jeg husker opplevelsen som langt mer magisk enn den seige nye versjonen. En versjon som for øvrig må ha blitt til fort siden flere scener ikke ble kortet ned etter at fortellerstemmen ble fjernet.

    Derfor måtte det rett og slett lages enda en som var trimmet bedre…

    Når det gjelder Prometheus synes jeg den er et prakteksemplar på Ridley Scotts begrensede evner og ser man på filmografien hans synes jeg Carsten Aniksdal treffer skikkelig godt. Scott er akkurat så bra som manuset han får servert!

    Prometheus er et makkverk som kun henger sammen av pent fotograferte, men akk så innholdsmessig patetiske scener. Karakterene handler til tider så mot sin egen personlighet at det nesten ikke er til å tro at godt voksne mennesker har latt dem passere. Eller er det bare slik at Ridley Scott er så opptatt av hvilken linse som skal brukes at han glemmer kjernen som er selve fortellingen?

    Hvorfor det skal lages en oppfølger forstår jeg enda mindre av.

    Da ryktet for første gang begynte å spre seg på nettet at en ny Alien var på vei gledet jeg meg som en liten unge. Endelig skulle jeg få leve historien om det underlige skipet vi ser i den første Alien filmen. Gjett om jeg fikk brekninger da en blek dust kastet seg i fossen og spredde sine celler for å skape liv.

    Jeg har et navn på den slags… SEPTIKK!!!

    • Lars Sund sier:

      Det er selvsagt ikke sånn at alle nyklippede versjoner av gamle filmer er dårligere enn det ferdige produktet. Bare for å ta eksempler fra Scotts egen filmografi: Hans Director’s cut av Alien er de fleste (Scott selv medregnet) enige om at ikke tilførte filmen noe spesielt. Men når det kommer til Kingdom of Heaven er Director’s cut generelt ansett som langt mer kunsterisk fullkommen enn kinoversjonen.

      Når det kommer til Prometheus, så synes jeg det er rart å si at karakterene handler imot sin egen personlighet. Kan det være at du istedet har misforstått karakterenes personlighet? For hvis de handler på en måte som du ikke forventet, så er det kanskje dine forventninger som var gale?

      Denne filmen handler jo forøvrig, både på et meta-nivå og i selve handlingen, om hva som skjer dersom man kommer til noe(n) med for mye / for store forventninger.

  4. Det er i det minste godt å se at polariseringen og de sterke meningene fremdeles lever, snart to år senere. Skal bli spennende å diskutere denne om en 10 års tid. Jeg står ved det jeg har sagt tidligere — at PROMETHEUS vil få en voldsom oppreisning slik A.I. har fått, i hvert fall delvis, i senere tid.

    • Lars Sund sier:

      Jeg er tilbøyelig til å mene det samme. En film som skaper så mye debatt og sterke meninger kan umulig være dårlig!

  5. Dag Sødtholt sier:

    Jeg ser fram til en oppfølger av Prometheus, siden det jo betyr at vi kan ha en oppfølger til vår store debatt her på Montages. Vi snakkes i 2016!

  6. Even G. Benestad sier:

    A.I er en helt annen sak Thor Joachim. Filmen var allerede på tynn is da det ble kjent at Spielberg skulle plukke på et Kubrick prosjekt. Særlig er første delen en ren «homage» til Stanley Kubrick før den sakte, men sikkert beveger seg over i et mer kjent Steven Spielberg univers. At den nå får en oppreisning er med andre ord ikke så rart. Nerds ser filmen med pussede briller, og oppdager at den er noe helt for seg selv og trolig blant Spielbergs beste filmer. Prometheus kommer slik jeg ser det trolig til å ta en helt annen vei. Med tiden kommer den til å tre inn i rekkene av artige filmkalkuner som egner seg godt som støy i bakgrunnen når man skal drikke seg drita med gjengen. Kanskje den til og med kan få æren av å bli en «KUNSTKUN»…

    • Vi får se! Jeg har trua. Synes de to scenariene er ganske like. PROMETHEUS føyer seg inn i rekken av filmer som er misforstått og gjør det dårlig når de kommer, men som så vokser sakte men sikkert i folks bevissthet ettersom prosjektets virkelige ambisjoner trer frem, og den bedømmes på akkurat de premissene (altså mindre på historieplanet og mer på tablåplanet). Det kan fort ta ti år eller mer. Men det skjer — det er jeg sikker på!

      GO PROMETHEUS!

    • Selv om jeg liker «Prometheus» for hva den er – en råvakker, stilisert science fiction med en B-filmaktig undertone – må jeg si meg enig med Even vedrørende sammenligningen med «A.I.». Tankestoffet i Spielbergs film, de grunnleggende temaene om hvordan vi definerer menneskelighet og følelser, som filmen konfronterer og diskuterer, finner jeg ikke noe av i «Prometheus».

      Jeg tror nok at «Prometheus» må se langt etter virkelig mesterverk-status (som «A.I.» har fått hos mange, f.eks. Roger Ebert og Jonathan Rosenbaum), men jeg har trua på at den kan bli et elsket kult-objekt, etter hvert som all hypen og den eksessive promo(theus)teringen havner i glemmeboka. Det er jo en artig skrue av en film, med en kaskade av lukseriøse tablåer.

    • Jeg er nok uenig med skisseringen til min gode kollega Lars Ole her.

      A.I. og PROMETHEUS er forskjellige i sine prosjekter, men deler mye som gjør sammenlikningen relevant.

      A.I. omhandler menneskelighet på et personlig plan. Det handler om tilhørighet. Vi ser verden gjennom androiden Davids øyne.

      PROMETHEUS omhandler menneskelighet som et mysterium. Det handler om opphav. Vi ser ikke (med unntak av åpningen) verden gjennom androiden Davids øyne, men fra flere ulike vinklinger som alle mysterier bør og skal.

      Begge filmene benytter seg av fantastiske audiovisuelle tablåer for å gi de tematiske grunnvollene ekstra krutt. A.I. er mer direkte, PROMETHEUS mer indirekte.

      Det som imidlertid er mest relevant i denne sammenheng er førstegangsmottakelsen. A.I. hadde Kubrick-forbindelsen som en klam hånd over seg. Mange taklet ikke Spielberg/Kubrick-kombinasjonen og gjorde en big deal ut av det. Det er først i senere år at man heldigvis har sluppet det noe og begynt å se filmen på sine egne premisser.

      PROMETHEUS hadde Ridley Scotts egne klamme hånd over seg, da i form av ALIEN. Mange taklet ikke det faktum at PROMETHEUS var noe annet og i et annet stiluttrykk. De som ikke irriterte seg over det, begravde seg i mer eller mindre søkte plot-hull. Jeg spår at ALIEN-spøkelset vil forsvinne med årene, og at filmens indirekte iscenesettelser av de store spørsmålene vil komme til sin rett. Den vil få en A.I.-aktig renessanse som et kunsterisk ambisiøst science fiction-prosjekt.

  7. Jannis sier:

    På mange måter kan man si at Sir Ridley Scott laget et mesterverk med Prometheus. Den viktigste grunnen er at den ikke spiller videre på Alienmonsteret, for det var allerde perfekt:-) Isteden lager den en historie som handler om de som laget monsteret. Det er det vanskeligste man kan gjøre, og Ridley Scott klarte det med glans. De perfekte marsboerne som gjorde det, ville ikke være snille med jorden. De ville gjøre noe som var ment på en spesiell måte: og den beste måten å gjøre det på var å lage Alien. Alien kan ikke tenke, den kan bare lage nye egg, og de eggene har en skummel hemmelighet;-)

    Det eneste minuset er at Prometeus er laget etter de andre, for teknologien har utviklet seg. De gamle Alienfilmene kan ikke måle seg, for det ser ut som det er komedie.

  8. Geir J. Olsen sier:

    PROMPETUFS ja… den var like nødvendig for Alien-universet som PHANTOM MENACE var for Star Wars-sagaen.

    Meh!!!

  9. Eirik sier:

    Prometheus hadde visse interessante tablåer, stemningsnivåer, og et par minneverdige scener, som en slik film må ha. Jeg tenker feks. scenen med Naomi Rapaces «mavesmerter». På den måte så fungerer filmen som et ganske lukseriøst underholdningsmateriale. Men, de fleste som følger med, kjenner Damon Lindehof og hans, hof, som styrer en del av Hollywoods mest generiske manus tidsalder, og hans banaliteter er er «all over» Prometheus også. Råbanale dialog utvekslinger, motiver fra karakterer som henger i løse luften, mennesker som motsier seg selv, en dramaturgi kurve som er ren kitch fra B film horror verden. «Alien» en en kunstfilm til sammenligning. «Aliens» holder fortsatt mål som en strålende og knivskarp sci fi action. Kanskje har de to efterfølgende filmer ødelagt litt av interessen for universet også.

    Jeg tenker også: Hva er motivet til Ridley Scott for og lave en film til? Hva er hans «drive»? Hvor brenner det hos kunstneren for og skape et ny historie fra dette universet, som egentlig er ganske begrenset. Fordi Ridley Scott er en fremragende seriøs filmskaper på sitt beste. Han er gammel nå og broren døde tragisk for kort tid tilbake så vil heller se et coolt, eksistensiellt, sci fi drama, orginal skrevet hvor han utforsker noe annet. Men ja, heller deilige bank utskrifter fra Fox Murdoch.

    A.I har vokst seg inn i himmelen hos mange filmelskere vet jeg. Jeg synes filmen var fantastisk når den kom. Og er en av Spielbergs beste.

    • Uten å stille meg på den ene eller andre siden i hvorvidt Prometheus er et god film eller ei, må det sies at det du sier om universet «egentlig er ganske begrenset» ikke gir mening i mine øyne. Tvert imot synes da jeg.

      Alien var en kompakt science-fiction-skrekk-film, som holdt seg balansert innenfor alt en måtte forvente. Både på det narrative og sjangermessige – dog han gjorde mye nytt sett tilbake. Prometheus sitt filmatiske univers, og hovedidé ser ut til å stille eksistensielle spørsmål, og i Prometheus 2 skal Rapace og Fassbender tilsynelatende besøke «Gud» for å finne ut hvorfor han skapte menneskene/stor hvite romvesenmonstre osv. Synes det skaper for mye potensiale i hvor historien går, og gjerne litt for ekstremt til en mann av Scotts regissørkaliber. Som flere har påpekt er han en audiovisuell regissør, så for han å bære et slikt tema på skuldrene kan fort bli skummelt.

      Uansett gleder jeg meg enormt til enda en Prometheus-film, for å se den første på kino var en fantastisk kinoopplevelse. Popkornet og brusen smakte bedre enn på mange år, og diskusjonene som fulgte (på godt og vondt) er blant mine største post-kinoopplevelser frem til Blå er den varmeste fargen i fjor. Diskusjonene som følger en filmvisning er alltid moro, spesielt når gjengen som ser en film ilag kommer ut av den med helt forskjellige oppfatninger og meninger. Det er godt.

      PS: Sitter på jobb, og sniker meg til å delta her mellom kundebehandling, så noe hastig formulert her. Håper jeg fortsatt gjør meg forstått.

  10. Eirik sier:

    Nei, jeg forstår hva du mener. Med begrenset univers tenkte jeg nok i flere retninger. At man både dramaturgisk og rent visuelt går inn i en resirkulerbar blindgate. Og, jeg efterlyser jo en mer eksistensiell Ridley Scottt, hvilket man får her, men desverre i en «Rimi» versjon forfattet av Lindelof. Det er også en hårfin balanse i det, «Alien universet» er også popkultur på øverste hylle, og det skal være en god porsjon av litt action, eventyr kitch i blandingen også. Men, i siste ende er det også om man bryr seg om karakterene, deres motiv og følelser. Og der faller Prometheus pladask. Jeg sier ikke at man ikke kan lave nye filmer uten Sigourney Weavers innvolvering, men jeg fanger ingenting av hennes innlevelse her i denne filmen, og det finnes ingen sympati med noen av karakterene. Det behøver ikke bli så melodramatisk av den grunn, men Spielberg er god til det der, A.I er et særdeles godt eksempel i så måte.

    Men lenge leve filmer som skaper diskusjoner. Hver gidder diskutere en Transformers flm? «Alien universet» tilhører geek heaven, og er alltid verdt et besøk. Hva så med musikken? Kanskje Scott skal alliere seg med Vangelis igjen for både en Blade Runner oppfølger, og en ny Alien film. Mer elektronisk musikk, viil i det hele tatt være riiktig cool og utforske her.

    • Jeg er også en av dem som faktisk elsket Lost fra start til slutt, til tross for et par nedturer underveis. All kritikken som rettes mot Lindelof er dog helt fortjent, fordi det er alt for mye som ikke henger på grep. Bare ta en titt på J.J. Abrams Star Trek: Into Darkness. Jeg elsker mysterier, som Lindelof hyller som filmmediets fremste sjanger, men det blir for døft når manusforfatteren er fullstendig oppspilt rundt identiteten til filmens skurk. Spesielt når alle og enhver var klar over hvem Benedict Cumberbatch spilte flere måneder før filmen kom på kino.

      Star Trek: Into Darkness misliker jeg direkte, enkelt og greit på grunn av manuset. Det er da noe med Lost og Prometheus som klikker for meg, men å peke på nøyaktig hva – sett bort ifra Prometheus audiovisuelle presentasjon, er ikke lett. Lost ligger nok i at det var den aller første serien jeg fulgte fra start til slutt (jeg var 8 år da første episode gikk på TV Norge), mens Prometheus gjerne ligger i hva en forventet når en gikk inn. Ikke lett å si.

  11. Geir J. Olsen sier:

    Vi ble liksom lovet i hodet og arslet at Prompetufs skulle gi oss svarene på spørsmål vi ikke en gang visste vi hadde om Alien-universet. I stedet får vi en latterlig seanse som gir oss FLERE unødvendige spørsmål med en rad fullstendig utroverdige karakterhandlinger; alt fra Idris Elba og mannskapets latterlig lette aksept for å kamikaze seg selv i døden (Har ikke sett en film ta så enkelt på tunge temaer som liv og død siden Steven Seagals verste rett-på-video mølje) til mor/datter forholdet mellom Theron og gummimaska til Guy Pearce – hvorfor ikke bruke en GAMMEL SKUESPILLER!? Vil gjerne fortsette tiraden i mer detalj men er på mobil og fingeren er sliten.

    Uansett: vakkert utseende film men en destruktiv skamplett på min favoritt filmserie :'( Så den en gang, sier meg fornøyd med det og later som den ikke eksisterer i samme univers som de andre.

    • Tobias Blakstad sier:

      Nettopp.

      De som mente at svarene egentlig «ikke er så viktig» og dette først og fremst er en «visuell øvelse» og alt det der kan umulig ha fått med seg den bombastiske PR-kampanjen som tirret oss opp i måneder på forhånd.

    • Dag Sødtholt sier:

      Jo, men Tobias, det kan være at noen tar pr-kampanjer for hva de er, tar dem med stor ro, og innser at de ikke på noen måte er en del av filmen vi blir presentert for. Filmen starter med logoene for produksjonsselskapene og slutter med «the end».

    • Tobias Blakstad sier:

      Absolutt, men denne «ut å løse universets forunderlige mysterier»-drinken vi var skjenket oss brisne på forhånd ble bare forsterket av filmens anslag. Vi var klare for eventyr og skipet kræsjlandet i en krattskog av ugjennomtrengelig historiefortelling.

      Det hadde kanskje vært greit hvis manglende svar var litt av poenget, men istedenfor klistret de en tacky «følg med i oppfølgeren som kanskje kommer om x-antall år. Det blir fire ganger så mye Fassbender»-voice over på slutten. Vi hadde ikke sett en skikkelig film, men sesong 1 av en historie ingen hadde skrevet ferdig og som ingen egentlig visste om ville bli fornyet uansett.

      Jeg kårer forøvrig filmens verste og mest avslørende øyeblikk til scenen hvor fattigmannsversjonen av Ryan Gosling furter over å «bare» ha oppdaget restene av en utenomjordisk sivilisasjon og levende livsformer. Det var da jeg skjønte at Lindelof var på vei til å gå på en ny Lost-smell.

  12. Even G. Benestad sier:

    Rimi eksistensialisme er egentlig bare trist med tanke på hvilken alder Ridley Scott faktisk har oppnådd. Har er en gammel mann som knar seg igjennom siste rest av ideer. At neste Prometheus skal være en reise i universets gåte er ikke akkurat overraskende og sikkert noe regissøren har behov for siden han går kappgang rett mot perleporten. Noe av det som faktisk har vært fint med Alien universet er at det er like enkelt som beistet i seg selv. Ettersom filosofien har presset seg igjennom konseptet har det også ramlet sammen. Alien var en mørk triller i rommet. Aliens var en actionfilm i rommet. Alien 3 var en noe mer filosofisk versjon av den første filmen. Noe som også svekket den litt og Alien 4… Vel… Den får snakke for seg. Huff… Resten… Rimi…

  13. Geir J. Olsen sier:

    «Rimi eksistensialisme» faktisk. Vel sagt :)

  14. Anne Bjerkenes sier:

    Hadde absolutt ingen forventinger da jeg så Prometheus (på babykino, av alle ting) og ble overveldet av de scenene,spenningen og skuespillet (ja, faktisk) da jeg satt i salen, husker forsatt den følelsen. Anbefalte alle å se den i flere måneder etterpå.
    Nå, 2 år etterpå, hadde jeg ikke klart å si noe om plott eller hendelsesforløp… Husker knapt noe fra den filmen…

    • Det er ikke så farlig, fordi det er ikke der filmen har sin styrke, etter min mening. Nå har jeg sett filmen kanskje 10 ganger selv (og flere skal det bli!) fordi jeg elsker den fra topp til tå, så jeg husker selvsagt handlingsforløpet godt, men mest av alt er det stemningstablåene, iscenesettelsen, kommunikasjonen via bilder og lyd som sitter sterkest igjen. Som jeg sa i omtalen min en gang — dette er ren ‘blockbuster-kunst’.

      Men takk for at du anbefalte den til dine venner, Anne, selv om du kanskje ikke er like begeistret lenger. Begynte å føle meg fryktelig alene i denne tråden.

    • Dag Sødtholt sier:

      Det har kommet en Blu-ray med masse ekstrascener ikke sant, men de er ikke satt inn i filmen, som en slags director’s cut?

    • Nei, ekstra-scenene er separate.

  15. Jan Kollen sier:

    Jeg syns filmen hadde både gode og svake sider.Det er ikke ofte man ser gode sci-fi filmer,så det er vanskelig å sammenlikne den med noe,men syns det var litt dumt at endel vitale scener for handlinga blei klippet bort.Håper folk får svar på spørsmåla sine i de to oppfølgerne.Kunne tenkt meg å sett romvesener som var mer lik på de i «Fire in the sky»,ikke så mye mer til de lange hvite.Det kunne vært artig med norske sci-fi filmer,eller en utenlands remake av»Brødrene dal og spektralsteinene».Reiser til andre planeter som menneskene koloniserer,gjerne som en allorgi til columbus osv…

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>