Filmkritikerprisen tildelt Kunstneren og tyven – prisen for beste skuespiller gikk til Andrea Bræin Hovig

Filmkritikerprisen 2021 for fjorårets beste norske langfilm ble i går kveld tildelt Benjamin Rees Kunstneren og tyven.

Prisen, etsningen «Plansje» av Giske Sigmundstad, ble overrakt vinneren under Norsk filmkritikerlags årsmøte, på Engebret Café i Oslo. Prisen ble først delt ut for 71 år siden og er kåret etter en avstemning blant lagets rundt 90 medlemmer.

Fire andre priser ble også delt ut. Prisen for beste skuespiller gikk til Andrea Bræin Hovig for hovedrollen i Lyset fra sjokoladefabrikken, regissert av Dag Johan Haugerud. Prisen er et silketrykk med tittelen «Kysset», signert Ingri Egeberg.

Pris for beste fagfunksjon tilfalt i år tre vinnere: Olve Askim mottok prisen for produksjonsdesign på Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret. Dag Johan Haugerud fikk prisen for manus til sin egen film Lyset fra sjokoladefabrikken. Og Robert Stengård fikk prisen for klipp på Kunstneren og tyven. Vinnerne i også denne kategorien ble belønnet med kunstverk.

I begrunnelsen for hovedprisen heter det:

Filmkritikerprisen 2021 går til en unik film som har bergtatt både et norsk og internasjonalt publikum. Den viser oss to sterke menneskeskjebner på hver sin kant av samfunnet som uventet finner noe i hverandre – et nært fellesskap som utvikler seg foran kamera.

Regissøren har skapt et fascinerende portrett av en kvinne og en mann, der dynamikken mellom dem plutselig endrer seg foran øynene våre, og viser styrken som ligger i å møte andre med varme, åpenhet og medmenneskelighet.

Filmen gjør et stort inntrykk med sine nære skildringer av to kompliserte mennesker som kanskje kan bearbeide sine respektive traumer gjennom hverandre. Det er en feiring av empati, kjærlighet og tilgivelse, sett gjennom en våken og observant kameralinse, som avdekker subjektenes kampvilje, skaperkraft, feil, mangler og behov.

Dette er en mesterlig dokumentarfilm som utfordrer våre fordommer og forventninger, og viser hva man kan få tilbake ved å vise omtanke for sine medmennesker.

Filmkritikerprisen 2021 går til Kunstneren og tyven av Benjamin Ree.

I begrunnelsen for prisen for beste skuespiller, til Andrea Bræin Hovig for rollen i Lyset fra sjokoladefabrikken, heter det:

Dagens skuespillere bidrar til å speile vår kulturelle og kunstneriske samtid, og framstår i stadig større grad som selvstendige historiefortellere innenfor filmmediets utvidete mandat. Derfor har Norsk filmkritikerlag etablert en egen fast pris som gis til Beste skuespiller.

Norsk filmkritikerlags skuespillerpris går til en person som for lengst har befestet posisjonen som en av landets fremste film- og scenekunstnere. I filmsammenheng velger hun roller som veier tungt, selv når de føles florlette. De blir betydningsfulle for prosjektene de er en del av, og for publikum som instinktivt fengsles av hennes tilstedeværelse.

Det er som hun knytter helt spesielle bånd til de hun jobber sammen med, medspillere som regissører. I sammenhengen er den rollen vi nå priser, hennes fjerde i samarbeid med Dag Johan Haugerud. Om filmen i seg selv er stillferdig og liten når det gjelder vekt og størrelse, er rollen desto mer komplisert og i stor grad basert på møter og samtaler, drevet av refleksjon, anger, motvillighet og filosofiske botsøvelser.

Som rollefiguren Ingrid går hun så i ett med kameraet at hun ender med å definere filmens språklige uttrykk så vel bokstavelig som billedlig. Det er intuitivt, og det er malt fram av erfaring, av lekenhet og respekt for alvorets indre komikk. Det gjør at de store spenningsfeltene mellom det Ingrid sier og det hun tenker, kommer fram gjennom et absolutt gehør og en tilnærmet musikalsk eleganse.

Med finstemte, tilbakeholdne nyanser uttrykker hun de aller største følelsene, hvor dårlig samvittighet eller forurettete reaksjoner kamufleres gjennom lakonisk humor og infam sarkasme. I filmens klart definerte møter med personer Ingrid har motstridende forhold til, ser vi tydelig hennes uforbeholdne styrke som ensembleskuespiller. Og aldri har en munter bryllupssang basert på «Flickorna i Småland» blitt sunget med så overbevisende mangel på entusiasme.

Prisen for Beste skuespiller går til Andrea Bræin Hovig for «Lyset fra sjokoladefabrikken».

I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon, til Olve Askim for produksjonsdesign på Knutsen & Ludvigsen 2: Det store dyret, heter det:

Produksjonsdesigner Olve Askims animerte tablåer i «Knutsen & Ludvigsen 2: Det store dyret» er så detaljerte og intrikate at man etterlyser pauseknapp i kinosalen. At tittelpersonene ustanselig interagerer med omgivelsene, liksom forsyner seg av bakgrunnenes fargerike frukter, gjør de surrealistiske motivene til noe langt mer enn bare dekor. Denne typen grenseløs og fantasieggende visualitet etterlyser vi mer av i norsk barnefilm.

I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon, til Dag Johan Haugerud for manus til Lyset fra sjokoladefabrikken, heter det:

Vår viktigste tilgang til andre er gjennom talespråket, men ikke ordene og setningene alene. Uten intonasjon og rytme – musikk – kan vi aldri føle oss sikre på det som blir sagt. Dette er noe regissør og manusforfatter Dag Johan Haugerud ser nærmere på, i en formidabelt skrevet film om hvordan vi mennesker møter andre med språket først; at ordene liksom kaster seg ut i det og ikke alltid lander slik vi hadde tenkt, og andre ganger akkurat slik vi har planlagt, for å ta styringen over en samtale eller eie en historie. Dialogene er ofte ustyrtelig morsomme, som Stines presentasjon av en doktoravhandling om episk syntaks i Bergmans filmer, til forklaringen på hvorfor babyen hennes trives så godt i Lyset fra sjokoladefabrikken. Éric Rohmer ville vært stolt.

I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon, til Robert Stengård for klipp på Kunstneren og tyven, heter det:

Som dokumentarer flest, har fortellingen i «Kunstneren og tyven» blitt til i løpet av innspillingen, og beveget seg i mange retninger underveis. Når filmens dramaturgi likevel fremstår slående elegant, er dette et resultat av klipperen Robert Stengård sitt arbeid. Med sans for rytme og timing, gir han form til historien, på en nesten usynlig måte, slik at hans kunstneriske behandling av materialet aldri river oppmerksomheten vekk fra de magiske øyeblikkene foran kameraet.