Ninjababy er komplett til stede i den kvikke og humørfylte Rakels emosjonelle ingenmannsland. Timingen er suveren, og filmen snakker rett til magen og hjertet. [1]

«Det essensielle er ikke dybden i den tematiske analysen, men virtuositeten i det pussige skråblikket på verden og menneskelige egenskaper, og Hjelperytteren inneholder en over førti minutter lang strekning som er ren perfeksjon.»