Torsdag 12. mars varslet norske myndigheter at hele samfunnet måtte samarbeide om å følge strenge tiltak mot spredning av koronaviruset, og alle kinoer i Norge ble stengt. I samme øyeblikk innså et knippe produsenter og distributører at deres kinoaktuelle norske filmer ville bli rammet. Hva skjer nå med titler som Alle utlendinger har lukka gardiner, iHUMAN, Flukten over grensen, og flere andre? Vi har snakket med en rekke av de involverte, om filmenes skjebne, nye strategier og hvilke løsninger som kan sikre dem et publikum, også i koronaens tid.
«Alle våre tre kinoaktuelle filmer, Flukten over grensen, Fjols til fjells og Torden ble brått avspist mye besøk da kinoene forståelig nok måtte stenge,» forteller Morten Christoffersen, sjef for Nordisk Film Distribusjon i Norge, som er den største aktøren i landet på kinodistribusjon av norsk film. De har umiddelbart satt i gang arbeidet med å rekalibrere lanseringsplanene. «Vi vil nå lansere Fjols til Fjells på digitalt kjøp rett før påske, nærmere bestemt 1. april. Flukten over grensen har vi ennå ikke konkludert når vi skal slippe på hjemmemarkedet, og det samme gjelder Torden. Men vi vurderer forløpende hvilke alternativer som er best for hver film.»
Disse tre titlene hadde kinopremiere i februar og var alle antatt å ha stort publikumspotensial. De fikk litt ulik varighet på sitt kinoliv, ble mottatt noe forskjellig av kritikerne og har derfor ikke helt sammenlignbare kinotall, men for å gi et bilde – her er premieredato og solgte billetter i parentes: Flukten over grensen (14.02/111.000), Fjols til fjells (21.02/84.000) og Torden (28.02/9700).
Produsent Cornelia Boysen fra Maipo film, som står bak Flukten over grensen, understreker viktigheten av et tett samarbeid med distributøren i situasjoner som dette. «Vi ser at filmen stoppet et godt stykke unna det publikumstall vi mener vi ville nådd, og nå begynner kampen om plassen også på de digitale plattformene. For hvordan sikrer vi oss at vi ikke drukner når de amerikanske gigantene nå også slipper sine filmer så og si direkte på de digitale tjenestene?» spør Boysen retorisk.
Tirsdag 24. mars offentliggjorde Norsk filminstitutt at de vil avhjelpe krisen med omdisponering av midler, og «legge til rette for at disse filmene i perioden dette varer heller skal kunne treffe sitt publikum gjennom andre tilgjengelige kanaler». Det fremgår også i pressemeldingen at NFI «[blant annet kan] gi tilskudd til lansering på transaksjonsbaserte plattformer i Norge».
«Vi opplever at det er en villighet til å se på denne problematikken og løse den sammen,» sier Boysen, som regner med at Maipo vil benytte de ordninger som måtte komme for å sikre investeringer gjort på filmen. «Vi forventer også at noe av den støtten Kulturrådet skal forvalte gis til nettopp disse filmene som brått mistet markedet sitt, og som ikke har mulighet til å hente inn igjen det tapte i kinovinduet.» Men den erfarne produsenten er samtidig tydelig på at de ikke har klare svar ennå. «Hva som er best for Flukten over grensen vet vi ikke i dag, om filmen skal få en tidligere digital lansering eller ligge som opprinnelig planlagt.»
Alle de tre filmene fra Nordisk hadde premiere i februar, og rakk sånn sett noen ukers kinovindu, mens den konkurrerende distributøren SF Norge – som også har et tydelig fokus på distribusjon av norsk kinofilm – var aktuell med Alle utlendinger har lukka gardiner (premiere 06.03), en film som ble særlig rammet av kinoenes nedstengning, da interessen var på høyden. Etter bare seks dager på kino hadde filmen allerede solgt over 18.000 billetter, og lå dermed an til å få et kinobesøk på over 50.000. (En sammenlignbar film som Natt til 17. [2014] solgte 25.000 billetter i sin første uke, og endte på over 72.000 besøk.)
Dessverre forsvant muligheten til et lengre kinoliv for Alle utlendinger har lukka gardiner, og produsent Cecilie Aspenes forteller hvordan de vurderte situasjonen dag for dag da koronakrisen rammet. «Nå når kinoene er stengt på lang sikt, er det trist å tenke på at mange publikummere går glipp av opplevelsen det er å se Alle utlendinger har lukka gardiner – og andre filmer – der de oppleves best, nemlig på kino. Vi tenkte i utgangspunktet at vi kunne få ‘reist kjerringa’ igjen, dersom det kun ble snakk om korttidsstengning, fordi det var så stor etterspørsel etter filmen vår hos både kinoer og publikum,» forteller Aspenes.
Produsenten innser nå at kinovinduet ubønnhørlig er stengt av denne ekstraordinære situasjonen, og at de må tenke på nye løsninger. «Vi ønsker først og fremst at filmen vår skal nå ut til publikummet sitt, da lanseringen viste oss at dette er en film mange har ventet på. At mange har gledet seg, overrasket ikke oss som har laget den, men det overrasket nok en del av dem som hele veien har sagt at ‘det er så vanskelig med ungdomsfilm’. Men med en såpass uoversiktlig og uforutsigbar situasjon som det har blitt, ser vi på muligheter og alternativer for å likevel få filmen ut til sitt publikum.»
Blant de norske kinofilmene som er koronarammet finner vi også to titler lansert i januar: dokumentaren Selvportrett (17.01) og barnefilmen Elleville Elfrid (24.01), begge distribuert av Norsk filmdistribusjon. «Vi prøver nå å få ut begge filmene digitalt,» skriver markedssjef Jarle Namtvedt i en epost. «Det blir i alle fall før påske, slik det ser ut nå.»
*
På den andre siden av spekteret for norsk kinofilm har vi øvrige dokumentarer og smalere titler, som Tonje Hessen Scheis iHUMAN (13.03), Mariken Halles Vi er her nå (28.02) og til dels også Dag Johan Haugeruds timelange Lyset fra sjokoladefabrikken (07.02) – premieredatoer i parentes. Alle disse tre hadde sine første norske festivalvisninger i Tromsø i januar, og etablerte slik en dialog med presse og publikum frem mot sine regulære kinolanseringer. Filmenes kinoliv ville opprettholdes av aktiv formidling, spesialvisninger og løpende dialog ut mot kinoene.
Hvordan de ansvarlige bak iHUMAN løste denne utfordringen har allerede blitt den første konkrete korona-casen for norsk filmbransje:
«Tirsdag 10. mars var vi samlet til festpremiere på iHUMAN i Colosseum kino, med nesten 800 mennesker i salen,» forteller distributør Vibeke Skistad i Euforia film. «Omtrent samtidig som filmen skal starte, presenterer myndighetene sine første tiltak mot koronaviruset. Visningen ble gjennomført, fordi den i praksis allerede var i gang, og i ettertid har jeg mer enn én gang tenkt på hvilken gedigen nedtur det hadde vært om Christin Berg, programdirektør i Nordisk Film Kino, hadde tatt mikrofonen og sagt at ‘dere må dessverre alle dra hjem’. At dette viste seg å være kanskje det siste store kulturarrangementet i Norge på lang tid, er merkelig å tenke på i dag. Nå kan vi se tilbake og tenke på premieren som en ‘siste natt med gjengen’, for to dager etter var alle norske kinoer stengt, og fredag 13. mars var vår premieredato.»
Men Skistad hadde allerede forutsett at kinolanseringen stod i fare, og da det ble klart at iHUMAN ville miste sitt vindu til å bli vist på vanlig kino, kastet distributøren seg rundt for en alternativ løsning. Og om kvelden fredag 13. mars ble filmen sluppet rett på klikkefilm, og nå – snart to uker senere – spør vi Skistad om det var en vanskelig avgjørelse å ta, ettersom det da er mest sannsynlig at filmen ikke vil kunne få en vanlig kinolansering på et senere tidspunkt.
«Jeg angrer overhodet ikke på valget,» sier Skistad. «Vi gjorde noe ingen har gjort før og fikk med alle aktørene på kjapp release. Men det er jo en situasjon man aldri har vært i før, og da er det ikke lett å vite hvilken vei man skal velge, selv om det ikke var så mange alternativer: Utsette kinolanseringa, eller slippe filmen på andre plattformer? Om man velger det siste, så er det ikke dermed sagt at det skal skje med en gang, men det valgte altså vi, selv om leveransene ikke var helt på plass og alt måtte iverksettes kjapt.»
iHUMAN ble først sluppet på Altibox og Get, og ble deretter raskt tilgjengelig på de fleste store klikkefilmtjenestene som T-We/Telenor, SF Anytime og Viaplay, og allerede fra 30. mars er den klar på iTunes (som har en lengre klargjøringsprosess enn de andre). Skistad berømmer de norske aktørene for villigheten til å snu seg rundt i en krisetid: «Vi har blitt møtt av fremoverlente, fleksible og hjelpsomme folk, som jobba kveldstid og helg for å få filmen ut. Skal man få resultater digitalt må filmen være synlig på alle flater, og det har vi lykkes med her i kjempegodt samarbeid med aktørene. Likevel er det ikke ensbetydende med at folk ser filmen, men uten synlighet er man som regel sjanseløs. På digitalmarkedet opplever jeg dette ofte som enda mer knallhardt enn på kino.»
Men vil Euforia likevel forsøke å slippe iHUMAN på kino igjen, i en fremtid der koronakrisen har avtatt? «Nei, det blir ingen ny eller ordinær kinolansering, selv om det hadde vært spennende å prøve. Akkurat det eksperimentet kan kanskje noen andre enn jeg ta ansvar for? Vi er riktignok åpne for å gjennomføre flere av de mange spesialvisningene med gode paneldeltakere, som vi planla – om kinoene ønsker det.»
*
Mariken Halles lavbudsjetterte barselgruppefilm Vi er her nå solgte beskjedne 684 kinobilletter innen kinoene ble stengt 12. mars, men blir ikke gjort tilgjengelig digitalt mens koronakrisen pågår. «Filmen vises digitalt for et dansk publikum gjennom festivalen CPH:DOX i disse dager, og vi er positive til at andre festivaler og kan vise den digitalt fremover i denne tiden, men den blir ikke sluppet på digitale klikkefilmtjenester,» skriver produksjonsselskapet Alternativet i en epost.
«Vi kommer til å relansere Vi er her nå med spesialvisninger på kino når det blir mulig. Gjennomføre samtaler og arrangere en Norges-turné for filmen, som vi hadde planlagt. Men innen den tid vil vi slippe annet materiale digitalt, scener som ikke er med i kinoversjonen og intervjuer med noen av menneskene som opptrer som ‘hjelpere’ i filmen. Dette vil vi starte med på Alternativets hjemmeside nå i løpet av denne uka.»
Produsent Yngve Sæther hos Motlys gjennomførte egendistribusjon av Lyset fra sjokoladefabrikken i februar, med spesialvisninger på Cinemateket, Vega Scene, Nordisk Film Kino og et knippe andre visningssteder, og anser filmens kinoløp som i all hovedsak ferdig, før den pågående krisen. Likevel ser de nå på alternative løsninger for å nå publikum. «Vi er i dialog med NRK om et mulig salg til dem, og dermed rask tilgjengeliggjøring av filmen på deres spiller, så i påvente av et svar derfra har vi ennå ikke gjort den tilgjengelig for andre digitale aktører.»
*
Øvrige norske kinofilmer som er rammet av koronakrisen inkluderer skrekkfilmen Alle må dø, som skulle hatt premiere 13. mars, og kinodokumentaren Alt det jeg er, som hadde premiere 6. mars. Sistnevnte er produsert av selskapet Sant&Usant, og lanseringsstrategien deres inkluderte i tillegg til regulære kinoforestillinger også visninger av filmen på deres egenutviklede digitale plattform Educational Storytelling.
Presseansvarlig Karoline Rypdal Ramberg hos Sant&Usant forteller at de stengte kinoene gjør dem ekstra fokuserte på den alternative lanseringsplanen som allerede var bygget opp: «Alt det jeg er blir ikke lansert på VOD eller streaming/TV for vanlig publikum. Vi ser likevel på en løsning for at arbeidsplasser/fagfolk kan få sett filmen via Educational Storytelling, som er en lukket plattform hvor brukerne må legges inn manuelt og gir oss god kontroll på hvem som får tilgang. Dette er viktig for å ivareta de medvirkende i filmen.»
Om filmen skal vende tilbake på kino i fremtiden eller ikke, holder Rypdal Ramberg åpent. «Vi vil vurdere ordinær kinolansering igjen, men ingen vet jo når kinoene kan gjenåpne. Vi ønsker å nå det vanlige publikummet, og til tross for at filmen kun fikk noen dager på kino fikk vi bekreftet via publikumstallene og de mange henvendelsene vi mottok, at det er et stort behov for en slik film.»
*
De nedstengte kinoene og koronakrisens varighet vil utvilsomt – i tillegg til hvordan storsamfunnet rammes – bety en hard knekk for økonomien i norsk filmkultur, men kanskje vil omveltningene også lede til innovasjon, som på den andre siden av alt dette kan revitalisere lanseringspremissene for norsk film. Montages vil følge utviklingen tett gjennom tiden som kommer.