«I utstrakt forstand utgjør Harajuku Vildes lysende Soria Moria slott; et stilistisk El Dorado og et emosjonelt Utopia.»

«Av og til er det som om Wam og Vennerød hadde hånd om manus og regi på denne filmen. Den er bare halvveis en genreøvelse, men også en type sosialstudie som har vært så vanlig i norsk film.»

«Oslo, 31. august har ingen klimaks, ingen katharsis. I den forstand er filmen like flat som den depressive tilstand den beskriver. I den forstand speiler den seg selv som åndstype: det er en film uten antagonister.» [8]