Filmfrelst #347: Quentin Tarantinos Once Upon a Time in Hollywood

«Once Upon a Time in Hollywood»

I denne episoden diskuterer vi Quentin Tarantinos nye film, Once Upon a Time… in Hollywood.

Med Once Upon a Time… in Hollywood har kultauteuren Quentin Tarantino laget sin beste film på ti år, og det vakreste portrettet av Hollywood og Los Angeles siden David Lynchs Mulholland Drive (2001).

Hvorfor føles denne mer kunstnerisk ambisiøs, finstemt og overraskende enn Django Unchained (2012) og The Hateful Eight (2015)? I denne samtalen forsøker vi å identifisere og diskutere Once Upon a Time… in Hollywood sine kvaliteter uten å si noe vesentlig om handlingen, ettersom filmen er særdeles «spoilersensitiv».

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Roskva Koritzinsky.

God lytting!

Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

Jon Christoffersen sier:

23. mai 2019, kl. 21:21

Gleder meg vanvittig til denne filmen! Nydelig episode fra Cannes, forresten. Fikk bare lyst til å høre mer og mer jo lenger ut i episoden vi kom. Nå begynner dere å prikke formen :)

Selv synes jeg The hateful eight var veldig bra da, så når denne er et hakk opp kan jeg nesten ikke vente!

Svar
Mads sier:

24. mai 2019, kl. 12:14

Enig!
Dette må jo være den beste årgangen på lenge?

Håper dere i år får til en oppsummeringsepisode med herr Monggaard. Bestandig interessant å høre hans vurdering.

Svar
Tonny Andre Albrigtsen sier:

11. september 2019, kl. 19:08

For en gangs skyld er jeg hjertens enig med Montages-skribenter når det gjelder samtidsfilm. Ble helt satt ut over hvor bra dette var. Jeg har ALDRI likt Tarantino, men her treffer han nerve etter nerve hos meg. Det som overrasket meg mest var hvor voksen filmen er. Du har ingenting av den tilgjorte kulheten eller de banale poengene jeg tidligere forbandt med ham. Her lager han film rundt karakterene, og lar historiene deres spille seg ut med respekt og finfølelse. Samtidig beholder han nok av sine tidligere virkemidler til at det føles som en naturlig utvikling. Idet volden eskalerte tenkte jeg at filmen egentlig hadde gjort sitt, men også her ble jeg positivt overrasket. Det var kanskje unødvendig, men det var også frydefullt og selvsikkert gjort. For meg ble det er verdig punktum på følelsen jeg satt igjen med: Dette var en film med overskudd, og slike filmer er enkle å tilgi.

Svar
Jon Christoffersen sier:

23. desember 2019, kl. 22:59

Faen så bra denne filmen er! Så den på nytt nå og det var utrolig deilig å kjenne plottet. Synes den er MYE bedre enn Parasite, for eksempel. Once upon… er ren nytelse, i scene etter scene.

Svar