Cannes 2016: Kristen Stewart imponerer som ghostbuster på leting etter gjenferd mellom dyre designerklær i Olivier Assayas‘ eksistensielle spøkelsesfilm Personal Shopper.

I Assayas’ forrige film, Sils Maria (2014), imponerte Stewart et internasjonalt – og kanskje fordomsfullt – kritikerkorps, og ble som eneste amerikanske skuespiller noensinne tildelt en Cesár for beste kvinnelige birolle. Tenåringsidolet har hatt stadig høyere kunstneriske ambisjoner de siste årene, med roller i filmer av Woody Allen, Kelly Reichardt og Walter Salles, i tillegg til Assayas. I Personal Shopper har Assayas latt Stewart få spille hovedrollen; hun er filmens drivkraft som den profesjonelle klesshopperen Maureen, og kameraet ligger tett på ansiktet og kroppen hennes.

Maureens tvillingbror Lewis forlot sitt legeme for en tid tilbake, men den gjenlevende søsteren mener ånden hans svever urolig rundt i det gamle huset der de to vokste opp. Ved siden av å være klesinnkjøper og personlig assistent for den krevende motepersonligheten Kyra (Nora von Waldstätten), er Maureen også et medium som kan komme i kontakt med gjenferd. Fra å forsøke å få kontakt med broren i barndomshjemmet, blir Maureen etter hvert selv oppsøkt av et gjenferd, og hun tester noen grenser – med fatale konsekvenser.

Scenene fra det veldige, hjemsøkte huset i første del vil overraske mange som er kjent med Assayas’ filmografi – inkludert pussige randsone-verk som Demonlover (2002) og Irma Vep (1996). Her begir regissøren seg ut i et nytt og vanskelig kategoriserbart sjangerterreng; Personal Shopper er en modig film en kan dykke ned i, der nye innganger garantert vil åpenbare seg ved gjensyn.

Filmen legger seg tett opp mot horror-sjangeren, men krysser grenser mellom metafysikk og konkrete skrekkelementer. Formspråket er naturalistisk, og skremslene manes stort sett frem gjennom forsterkede sanseopplevelser av virkeligheten: teksturen i svarttonene mens Maureen går rundt i mørket; dører som smeller igjen og vinduer som rasler; eller små nyanser i lyd og bilde som skaper følelsen av at noe «skurrer» innimellom det realistiske. I det hele tatt både ser og høres filmen veldig flott ut, i sitt tilsynelatende enkle, organiske uttrykk.

Samtidig gjør Assayas det tidlig klart at gjenferdet er noe reelt, og slik er vi nødt til å akseptere det paranormale premisset for filmen; Maureens personlige kommunikasjon med gjenferdene står i fokus, men disse later ikke til å bare være en illusjon. Den seriøse tilnærmingen til Personal Shoppers overnaturlige rammeverk minner nesten om John Carpenter, som selv i sine mest urealistiske filmer nekter å vike fra den konstruerte logikken.

Maureens jakt på gjenferdet etter sin bror er en sorgprosess. Tvillingene ble født med en hjertefeil, og lovte hverandre at den som døde først skulle gi den andre et «tegn» fra den andre siden. Når Maureen får kontakt med spøkelset hun håper er broren, viser det seg å ha en overraskende og skremmende form; det er aggressivt og misfornøyd, og dukker opp hvor og når som helst. I store deler av Personal Shopper er spenningen nedfelt i Maureens smarttelefon, der en ukjent – som kan være gjenferdet – sender meldinger som antyder forstyrrende dybdekunnskaper om personligheten hennes.

Som en nymotens «SMS-thriller» blir Personal Shopper aldri teit eller ufrivillig komisk, for det er tydelig at Assayas vil drøfte måten vi kommuniserer på, gjennom en blanding av det ytterst konkrete og det obskure. Maureen er ikke bare et medium når hun kommer i kontakt med spøkelser, hun er også et mellomledd for sin arbeidsgiver Kyra, som vi nesten aldri ser. Filmen adresserer modernitet og fremmedgjøring på en original måte, der gjenferdselementet er helt avgjørende.

Maureen er alltid på farten – på toget, mopeden eller flyplassen – på vei til eller fra steder for å plukke klær på vegne av den alltid opptatte Kyra. Hun er mye alene, både når hun er på reise eller hjemme, og det meste av kommunikasjonen med «ekte mennesker» i filmen foregår gjennom Skype eller smarttelefon.

Etter at Maureen har brutt sitt prinsipp om aldri å prøve klærne hun kjøper for sin arbeidsgiver, oppfordrer SMS-stemmen henne til å fortsette å tre inn i Kyras tilværelse, for å komme nærmere et liv hun kanskje innerst inne ønsker å leve. Tett knyttet opp mot de abstrakte kommunikasjonsformene ligger en narsissistisk dobbeltgjenger-tematikk, der Assayas med utgangspunkt i Maureen diskuterer en form for skamfull identitetsforvirring.

«Teknologi har alltid vært viktig i vår utforskning av det paranormale», får vi høre via en video som Maureen ser på smarttelefonen sin. I Personal Shopper gir Olivier Assayas vår moderne hverdagsteknologi et spøkelsesaktig preg, og skaper en forbindelse til det mer eksplisitt paranormale.