Submarino av Thomas Vinterberg har dansk kinopremiere om to måneder, og deltar i konkurranseprogrammet under filmfestivalen i Berlin i februar. Filmen er en adaptasjon av en kritikerrost bok med samme tittel av Jonas T. Bengtsson, og i hjemlandet er forventningene store, til tross for mildt sagt delte meninger om kvaliteten i Vinterbergs seneste verk.

I en mørk historie tas vi med til Københavns dunkle skyggeside, der to brødre i voksen alder forsøker å flykte fra sin felles brokete fortid på hver sin måte. Nick er lillebroren som bor på pensjonat og bedriver dagene med vektløfting og øldrikking, hvis han ikke besøker Sofie i etasjen over for en sugejobb. Martin er storebroren; narkoman og alenefar som desperat prøver å skape en verdig hverdag for sønnen. De to brødrene lever hver for seg, uten å møtes i annet enn traumer fra barndommen, inntil storebroren en dag arver et større pengebeløp. Da endres livet drastisk -- for dem begge.

Thomas Vinterberg er regissøren som slo gjennom med det dogme-definerende mesterverket Festen, som gav ham juryprisen i Cannes i 1998, men som siden ikke har blitt den internasjonale filmkunstneren mange forventet. Den danske filmskaperen har ganske enkelt slitt med å finne sitt distinkte jeg på reisen mellom ulike prosjekter -- og har feilet når han virkelig har fått sjansen til å vise seg frem. Det transnasjonale samarbeidet It’s All About Love ble en stor fiasko i 2003, mens skussmålene heller ikke haglet over ham etter den forglemmelige Dear Wendy etter manus av Lars von Trier.  Med fravær av internasjonal suksess i bagasjen, reiste Vinterberg hjem for å lage sin første danskspråklige film på ni år med komedien En mand kommer hjem -- en film som både i tittel og innhold har metareferanser til regissøren selv.

Det alle imidlertid venter på er den filmen som for alvor skal gjenreise Thomas Vinterbergs rennomé -- en film som i betydning eller kvalitet kan stå opp i mot vidunderlige Festen. Nå står akkurat den filmen i særstilling som et banebrytende fenomen, men det skulle da likevel være mulig for Vinterberg å lage mesterlig film også i annet farvann. Med Submarino reiser han i det minste tilbake til en mørk tematikk, og kanskje kan det være hans bane tilbake mot storhet. Den ferske traileren signaliserer i hvert fall et mørkt og dempet familiedrama, spilt med usentimentale strenger og bunnsolid skuespill. I det hele tatt virker det veldig lovende: