«Skal du lese noe i sommer?» er det mange som har spurt meg i det siste. «Hver dag,» tenker jeg – men foreløpig ingen romaner. Til nå har jeg lest et filmmanuskript, utallige tidsskriftartikler og dusinvis av variert filmstoff… hovedsaklig på nettet. Et godt nok grunnlag for å fylle opp en ny Kortklipt-spalte! Vi er nå definitivt kommet frem til midten av sommeren, men det er fremdeles kinotid. Her er mine fem anbefalte linker denne uka:

1. The Last of Heath. I denne lange artikkelen hos Vanity Fair, går forfatteren Peter Biskind svært detaljert og grundig inn på hva som skjedde i perioden før Heath Ledger døde. Han snakker med regissør Terry Gillam og fotograf Nicola Pecorini, som var nære venner av Ledger, og kolleger på The Imaginarium of Doctor Parnassus, Ledgers siste prosjekt. Biskinds sak er avslørende på mange måter, men det skal dere få oppleve selv mens dere leser.

[«His name is Heath Ledger. You should meet him.” At that time, though Ledger had shone in films such as The Patriot (2000) and Monster’s Ball (2001), his name meant nothing, at least to Gilliam, and the director replied, “Heath who?” But, says Pecorini, “Terry fell in love with Heath.” As Holmes, who became Johnny Depp’s assistant after Ledger’s death, puts it, “Terry was to Heath what Tim Burton is to Johnny. They struck up a fantastic friendship.”]

*****

2. She’s a Director Who’s Just Another Dude. Da vi var i Karlovy Vary tidligere denne sommeren var det flere i Montages-gjengen som gledet seg til å se den amerikanske indie-filmen Humpday. Filmens konsept er for bra til å ikke gjøre deg nysgjerrig, og selve kinoopplevelsen kan da lett bli skuffende – som tilfellet var med Humpday for flere av oss. Men frem til fraværet av en siste akt, opplevde jeg dette som en skamløst underholdende karakterkomedie. Regissør Lynn Shelton får til noe helt eget i samspillet mellom karakterene i de til dels fullstendig improviserte scenene, og dette ferske intervjuet med The New York Times forteller oss en hel del om henne som menneske og som filmskaper. Interessant, særlig om man er nysgjerrig på filmen hennes.

[«While Ms. Shelton worked steadily in the theater, eventually moved to New York to study photography and then became an admired film editor, the resolve to venture into feature directing didn’t reach critical mass until her late 30s. “I just did not have the confidence to do it,” she said, her voice rising with a mixture of outrage and sadness. “And then I had to find a backdoor way in. I couldn’t even go to film school, I had to start making my little movies and learning about editing.”«]

*****

3. ‘Vi skal til at tænke på en anden måde’. Etter nesten et helt tiår med uavbrutt hjemlig suksess har den danske filmbransjen igjen begynt å se på sine filmpolitiske løsninger. For noen uker siden satte avisen Information sin høyt respekterte filmjournalist Christian Monggaard seg ned med Henrik Bo Nielsen, direktør ved Det danske filminstitutt for å snakke om filmforliket og hans ønske om å revidere støttesystemet. Resultatet er en innholdsrik artikkel som synliggjør for oss her i Norge en rekke problemstillinger som også kan komme hit.

[«»Der var ikke nogen samklang eller stærke positioner, hvor folk, der er professionelle, normalt på en lang række punkter vil have samme dagsorden, samme interesser – hvis de har talt ordentligt om det på forhånd. Der vil være ting, man ikke kan blive enige om, men hvis nu man var i stand til at møde det politiske med et fælles ordforråd og en fælles opfattelse af, hvad problemerne er, vil man stå meget stærkere.««]

*****

4. Så til en sak jeg fant i en papiravis! På flyet hjem fra Karlovy Vary leste jeg Financial Times Weekend, der de blant veldig mye annet variert stoff presenterte et ferskt intervju med den franske regissøren Claire Denis. Eirik og jeg hadde akkurat sett hennes nyeste film 35 Rhums på KVIFF, og jeg senket blikket over artikkelen med nysgjerrighet. Til min store overraskelse var det et ganske uortodokst intervju, som førte til en minneverdig leseropplevelse.

[«Denis has completely forgotten we have an interview and seems loath to leave her work alone even for a second. A petite woman, dressed in black T-shirt and combat trousers, her bare feet pitter-pattering on the wooden floor, Denis eventually finishes what she’s doing and ushers me into a room full of mixing boards and sound recording devices.«]

*****

5. I denne ukens klipp presenterer vi en norsk musikkvideo – Krølla 50-lapp Y’all av Karpe Diem, regissert av Sveinung Gjessing. Jeg synes dette er en fin, fengende musikkvideo. Enjoy!